Læreplanatlas

Nasjonalhistorie emne

18001850190019502000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
N25Byfolkeskolen1925–19391947Framhaldsskolen–1975
L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971897Middelskolen–19111911Middelskolen–19211921Treårig middelskole–19251925Middelskolen–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
1916Landsgymnaset–1950Øk. gymnas 19641964–1973
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1805Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805)

Af den ældre, midlere og nyere Historie fortælles de vigtigste Mænds fornemste Levnetsomstændigheder og Bedrifter, samt nogle af de vigtigste Begivenheder, især i Fædrenelandets Historie, som lade sig fremsætte paa en for denne Alder tillokkende Maade.

Histories. 17 NB
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

HistorieII. Minstekrav1948 s. 79 NB

I. Mål.

78 til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

Historiei planen: Soge1964 s. 78 NB
«Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.»
Histories. 87 NB
Alle 28 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

Eit samarbeid med norsklæraren kan gje ein rikdom av serarbeid om norsk åndsliv og samfunnsliv frå Wergeland til i dag.

Histories. 72 NB

I samsvar med dette skal undervisningen på grunnlag av det som er lært i folkeskolen, gi utvidet kjennskap til fedrelandets historie og til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids ved-

Histories. 65 NB

Arbeidsplan.

Arkeologiske og lokalhistoriske oppgåver bør ein gje slik at eleven kan byggje på fortidsminnesmerke i muséum og ute i marka, på bilet-tilfang, historiske dokument og lokal tradisjon av ymse slag, og slik at han òg kan kome inn på t. d. samanhengen mellom historie og geografiske vilkår eller mellom lokalhistorie og rikshistorie.

Historie og Samfunnsfags. 71 NB
Alle 8 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

I. Mdl.

Utenom de nevnte felles mål har samfunnsfagene hver for seg sine spesielle oppgåver å løse innenfor helheten: Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske utviklingen.

Samfunnsfag1966 s. 139 NB
Alle 3 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

I tredje år brukes vel 3 uketimer på tiden etter ca. 1850 i Norges historie og verdens historie.

Historiei planen: Samfunnsfag1992 s. 408 NB

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Skal lokalhistorien bli den naturlige innfallsvinkel til rikshistorien, bør skolen kartlegge hva nærmiljøet har av kilder - skriftlig, muntlig, gjenstandsmateriale og deretter bygge opp en samling av lokalhistoriske hjelpemidler.

Historiei planen: Samfunnsfag1985 s. 171 NB

FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

Historiei planen: Samfunnsfags. 102 NB
Alle 6 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

eigen kommune og landsdel og for landet i det heile få innsikt i utviklinga av norsk politikk overfor samar og kvener og i endringar i grunnsyn som har prega denne politikken.

Historiei planen: Samfunnsfag (9. klasse)s. 186 NB
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive sentrale hendelser som har ført til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenligne hvordan enkeltmennesker har mulighet til å påvirke i ulike styresett

Samfunnsfags. 9 Udir
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Norges Historie i kort Udtog til Brug for de første Begyndere 1839 3 omtaler
    Vis omtaler
    • «Schøning arbeidede derhos med stor Iver paa Fædrelandets Historie og Oldsager» s. 57
    • «beskrev Norges Historie fra de ældste Tider indtil Unionen» s. 55
    • «Schøning arbeidede derhos med stor Iver paa Fædrelandets Historie og Oldsager, han skrev en vidtløftig norsk Historie fra de ældste Tider indtil Olaf Tryggvesøn» s. 57
  2. Fortællinger af Norges Historie 1877 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «Fortællinger af Nørges Histøorie» s. 1
    • «(En Omarbejdelse af de i Læsebogen for Folkeskolen og Folkehjemmet meddølte Fortællinger af Fædrelandets Historie.)» s. 1
  3. Forberedende lærebog i historie for middelskolen 1884 3 omtaler
    Vis omtaler
    • «Det er oldtidens og fædrelandets historie,» side
    • «at barnet her i 1ste klasse efter bog lærer endel udførligere af oldtidens og fædrelandets historie» side
    • «man kunde jo her lære de stykker, der omhandler fædrelandets historie, om kun ad gjenfortællingens vei» side
  4. Norges historie i fortællinger for almuskolen og hjemmet 1885 1 omtale
    Vis omtaler
    • «en sammenhængende objektiv eniinn af de vigtigste Begivenheder i Fædrelandets Historie fra ældste Tider arut Kong Oscar den a» side
  5. Norges historie i fortællinger for skolen og hjemmet 1888 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Fædrelands Historie» s. 97
  6. Omrids af vor litteraturs historie for middelskolen og den høiere pigeskole 1892 · 1896 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «saa kom nu nationalfølelsen til hæder og værdighed; og denne fik næring derved, at man trak frem af aarhundreders glemsel alt, som kunde kaste lys» 1892 s. 16
    • «at besynge fædrelandet )» 1896 s. 19
  7. Læsebog i Nordens historie for middelskolen 1895 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «Mest udførlig har jeg behandlet fædrelandets historie i de sidste hundrede aar,» s. IV
    • «Mest udførlig har jeg behandlet fædrelandets historie i de sidste hundrede aar» s. IV
  8. Lærebog i Norges Historie med Hovedtræk af Sveriges og Danmarks Historie : for Middelskolen 1900 · 1902 2 omtaler
    Vis omtaler
    • «De tre førstnævnte vakte ane landsmænds sans for fædrelandets historie» 1900 s. 136
    • «De tre førstnævnte vakte sine landsmænds sans for fædrelandets historie» 1902 s. 137
  9. Norges historie : med hovedtræk av Sveriges og Danmarks historie : for middelskolen 1910 1 omtale
    Vis omtaler
    • «Fædrelandets historie har lært os hvorledes vort folk har levet, kjæmpet, lidt og arbeidet i aarhundredernes løp for at naa dit hvor vi nu staar.» s. 239

Beslektet

Hendelser og emner