Læreplanatlas

Utenatlæring emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1885Undervisningsplan for middelskoler og gymnasier (1885)

— For hver Klasse bør der være gjort et Udvalg af Læsestykker, poetiske og prosaiske, som i Skoleaaret skal gjennemgaaes eller læres udenad.

Norski planen: Modersmaalets. 7 NB
Alle 4 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Endel af de værdifuldeste digte, som paa et tidligere skoletrin er gjennemgaaet og lært udenad, bør i gymnasiet tages op paany, saa at man sikrer sig, at eleverne baade faar en dybere forstaaelse af dem og bevarer dem i erindringen.

Norsks. 8 NB · 1903
1911Middelskolen (1911)

For hver klasse bør der gjøres et utvalg av læsestykker, prosaiske og poetiske, som skal gjennemgaaes, og for enkeltes vedkommende ogsaa læres utenad.

Norsks. 58 NB
Alle 4 sitater
1921Treårig middelskole (1921)

… kan behandle en lettere opgave«. Iste klasse: Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære og syntaks og innøves gjennem analyse. De skriftlige øvelser veksler mellem gjenfortelling og stil; av og til skrives en diktat. Der gis …

Norsks. 2 NB

15 å 20 sider av det samlede eksamenspensum skal være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat.

Norsks. 2 NB
Alle 3 sitater
1925Middelskolen (1925)

15 å 20 sider av det samlede eksamenspensum skal være dikt; av disse læres enkelte, særlig fedrelandssanger, utenat.

Norsks. 12 NB
«Man bør benytte enhver leilighet til å se tilbake og derunder feste viktigere begivenheter, navn og årstall i erindringen.»
Histories. 40 NB
«For hver klasse bør der gjøres et utvalg av lesestykker, prosaiske og poetiske, som skal gjennemgåes, og for enkelte dikts vedkommende også læres utenat.»
Norsks. 8 NB
Alle 5 sitater
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL › 7. klasse.

Barna må ikke få lov til at pugge leksene utenat, de skal gi igjen fortellingene fritt og naturlig.

✓
Historie7. klasse.s. 37 NB
Alle 3 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

Norsk
s. 54 NB · 1957
s. 56 NB · 1948
s. 59 NB · 1962
s. 59 NB · 1939

II. Minstekrav. 1

1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3.

Norsk
s. 50 NB · 1947
s. 48 NB · 1954

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: l Reglane om e — æ, dobbel og einskild medlyd, (B: hv), lang og stutt å-lyd, tvilyd, og om å dela ord. N: kj, kkj, ki, …

Norsk
s. 59 NB · 1964
s. 58 NB · 1965
s. 61 NB · 1947
s. 58 NB · 1957
s. 58 NB · 1939
Alle 61 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat.

Norsk
s. 85 NB · 1960
s. 61 NB · 1966
Alle 6 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… av at innholdet er forstått. Skriftlig norsk: Skriftlig og muntlig opplæring går hånd i hånd. Tegne og skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen. Avskrifter, utenatavskrifter og små diktater. Utfyllingsoppgaver. Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære. Små gruppearbeid. Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke …

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1. klassetrinn)s. 98 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… (hva, hvem, hvor) — punktum, spørretegn — substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: — samtale — bildestudium (jeg ser-setninger) — dramatisering og mime — fortelling og fabulering — gjenfortelling — lage spørsmål og svar — fullføre en fortelling — diktat og utenatavskrift — utfyllingsoppgaver — utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper — lage setninger med oppgitte ord

Norski planen: Norsk m/skriftforming (2. klassetrinn)s. 98 NB
Ikke funnet i 1805 (norsk, historie) · 1889 (norsk, historie) · 1897 (norsk, historie) · 1911 (norsk, historie, samfunnsfag) · 1916 (norsk, historie) · M85 (norsk, historie, samfunnsfag) · M87 (norsk, historie, samfunnsfag)

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «forsynet den med flere Datoer og Aarstal end man med Billighed kan fordre, at en Skolediscipel skal lære» 1831 side
    • «læes udenad af be yngre» 1856 side
    • «Det lærtes udenad og anvendtes allevegne.» 1856 s. 247
  2. Vis omtaler
    • «forhen maatte man huske Lovene udenad.» s. 23
  3. Vis omtaler
    • «De homeriske Digte overleveredes i Begyndelsen mundtlig fra det ene Slegtled til det andet» s. 123
    • «mange kunde dem udenad.» s. 181
    • «et Digt, som han havde forfattet og lært udenad» s. 200
  4. Vis omtaler
    • «Eleverne bør ikke lære udenad de første 10 sider, ikke heller hvad der er sat i [].» side
    • «Det tilføiede afsnit om statsforfatning og statsforvaltning maa naturligvis under ingen omstændighed læres udenad af børnene.» side
  5. Vis omtaler
    • «om tiden strækker til. kan læreren ogsaa vælge til udenadlæren enkelte saadanne afsnit. som han maatte finde brugbare dertil» s. III
    • «kulturhistorisk stof i det hele mindre vel egner sig til udenadlæren» s. III
    • «Lævsigæmanden havde at fremsige den efter hukommelsen paa althinget, forat folket kunde lære den at kjende.» s. 217
  6. Vis omtaler
    • «Men skal ho brukast til lærebok, er det mangt, som ein ikkje skal læra utanboks, men berre lesa igjenom, og mange namn, aarstal og dagetal,» s. 3
  7. Vis omtaler
    • «de store dikteres verker lærtes utenat» s. 36
    • «blev delvis lært utenat av de unge romere» s. 95
    • «Dette lovarbeide, de tolv tavlers lover, blev grunnlaget for det romerske rettsvesen og blev delvis lært utenat av de unge romere.» s. 95
  8. Vis omtaler
    • «lovsigemann, som skulde lære lovene utenat og si dem frem for folket.» s. 32
    • «Godene valgte en lovsigemann, som skulde lære lovene utenat og si dem frem for folket.» s. 32
  9. Norges historie 1934 6 omtaler
    Vis omtaler

    Viser 3 av 6 omtaler.

    • «Folket lærte utenat både kvedene og sagafortellingene» s. 16
    • «Folket lærte utenat både kvedene og sagafortellingene, og særlig i Island gikk de i arv fra mann til mann.» s. 16
    • «i bygdene og byene gikk prestene rundt og hjalp foreldrene (og fadderne) med å lære barna trusbekjennelsen, fadervår og mariabønna utenat (på latin og norsk).» s. 50

Beslektet