Utenatlæring

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i✓ songtimane, så dei kan syng ja dei i norsktimane og, når det høver.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Men heilt i strid med denne planen ville det vera å lata borna pugga eit slikt samandrag — og det til-med utan at ein har✓ gjennomgått alt det stoffet som ein skal ta med om emnet eller bolken.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: l Reglane om e — æ, dobbel og einskild medlyd, (B: hv), lang og stutt å-lyd, tvilyd, og om å dela ord. N: kj, kkj, ki, …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 Reglane om e — æ, dobbel og einskild medljod, (B: hv), lang og stutt å-ljod, tviljod, og om å dela ord. N: kj, kkj, ki, …

111. Norsk. › I. Mål.

… gjeld det båe målformer. Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 — 300 ord, der ca. 90 pst. av orda er …

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

… avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Høgtlesing av lengre stykker som krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett sammenhengende innhold. Elevene lærer alfabetet utenat. Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet. 2 Dette gjelder alle klassetrin.

111. Norsk» › 4. skoleår

… N gjelder det begge målformer. Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa. 2 Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste. (Alfabetet må de lære utenat.) 3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290—380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

… avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag Og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

For å spare tid kan en også bruke avkortede setninger, altså ikke sammenhengende fortellinger med mange øvingsord som ødelegger en god språkføring: Eks.: Ved repetisjon eller gjennomgåing ! Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller boker med lett, sammenhengende innhold. Elevene lærer alfabetet utenat. 3. Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, (B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord. B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene i rettskriving …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

… det båe målformer. Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastset ja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste, (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250—300 ord, der ca. 90 pst, av orda er skrivne rett. …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j, i alminnelig forekommende ord. Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Avskrift. Diktat. Utenatavskrift. 4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hdrt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: 2 Reglane om e —æ, dobbel og einskild medl jod, (B: hv,l, lang og stutt å-ljod, tviljod, og om å dela ord. N: kj, kkj, ki, …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… —B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, S J» gj* gi» gy» j» i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåvar: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… — brende, stygg—stygt, mogen—mogne B: brenne —brente, stygg —stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j, i alminnelig forekommende ord. Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Avskrift. Diktat. Utenatavskrift. 4. Muntlig f ortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

1 Borna lærer avskrifta (nokre setningar eller sers stutte bolkar) og skriv så utan å sjå i boka.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… N, gjelder det begge målformer. Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa. 1 Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste. (Alfabetet må de lære utenat.) 3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene, så de også kan synge dem i norsktimene når det passer.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving: l Reglane om e — æ, dobbel og einskild medlyd, (B: hv), lang og stutt å-lyd, tvilyd, og om å dela ord. N: kj, kkj, ki, …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold. Elevene lærer alfabetet utenat. 3. Rettskriving: 3 Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, (B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord. B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene …

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver; Teikning, svar på skriftlege spørsmål. Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett samanhangende innhald. Elevane lærer alfabetet utanåt. 3. Rettskriving; 2 Reglane om e — æ, dobbel og einskild medljod, (B: hy,), lang og stutt å-ljod, tviljod, og om å dela ord. N: kj, kkj, ki, …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

1 Borna lærer avskrifta (nokre setningar eller sers stutte bolkar) og skriv så utan å sjå i boka.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt ) og skriver så uten å se i boka.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 2 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j, i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåvar: Å finna ord med ei nemnd rett- skriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j, i alminnelig forekommende ord. Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Avskrift. Diktat. Utenatavskrift. 4. Muntlig f ortelling : Barna forteller om noe de har sett eller hørt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt -—- og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syng ja dei i norsktimane og, når det høver.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… krever forklaring. Repetisjon av innholdet gjennom leik. Arbeidsoppgåver: Tegning, modellering, svar på skriftlige spørsmål. Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold. Elevene lærer alfabetet utenat. 3. Rettskriving: 3 Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, ( B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord. B: kj, ki, ky, 1 …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Men heilt i strid med denne planen ville det vera å la borna pugga eit slikt samandrag og det til-med utan at ein har gjennomgått alt det stoffet som ein skal ta med om emnet eller bolken.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Men heilt i strid med denne planen ville det vera å lata borna pugga eit slikt samandrag — og det til-med utan at ein har gjennomgått alt det stoffet som ein skal ta med om emnet eller bolken.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Elevene bør få lære noen vers og sanger utenat — helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene, så de også kan synge dem i norsktimene når det passer.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

For å spare tid kan en også bruke avkortede setninger, altså ikke sammenhengende fortellinger med mange øvingsord som ødelegger en god språkføring: Eks.: Ved repetisjon eller gjennomgåing 1 Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3.