pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff som en skal ta med om emnet eller avsnittet.
Utenatlæring
Normalplan for folkeskolen (N39)
Historiske detaljer som lærestoff må en derfor innskrenke til det aller nødvendigste.
Diktat. Utenatavskrift.
De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som finnes i arbeids- planen (se denne), bør elevene kunne ved utgangen
V. Historie. › II. Minstekrav.
2 De fleste navn og årstall som hører til minstekravene for hvert klassetrin, og som finnes i arbeids- planen (se denne), bør elevene kunne ved utgangen av skoleåret, slik at de f.
V. Historie. › III. Rettleiing.
Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.) som de aller fleste elever har tungt for å lære og lett for å glemme, 1 og som de får liten eller 1 De undersøkinger som det er gjort rede for i U.P., viser at elevene husket ca.
ved arbeid med faget elles vil det sjølvsagt bli teki med mange sermerkte einskildting — namn og årstal òg — som elevane ikkje skal læra.
Derimot har det mindre å si at elevene får innprentet en større mengde enkeltheter (navn, årstall osv.)
Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste. (Alfabetet må de lære utenat.)
barnerim og dikt vil venne øret til rytme og velklang, ordspråk og regler vil gi elevene kjennskap til noe av den praktiske livsvisdom som lever
Ved lesing av historisk stoff og ved arbeid med faget ellers vil det selvsagt bli tatt med en hel del karakteristiske detaljer — også navn
Særlig har den liten verdi i de nederste klasser. En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan
111. Rettleiing. › 1. Innleiing.
Særlig har den liten verdi i de nederste klasser. En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.
