Målreising og språkpolitikk emne
Folkeskole og grunnskole
1834Almueskolerne på landet–18611877Kristiania stift–18891889Landsfolkeskolen–1922N22Landsfolkeskolen1922–1939N39Folkeskolen1939–1974M74Grunnskolen1974–1986M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987M87Grunnskolen1987–1997L9710-årige grunnskolen1997–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
1805Kathedralskolerne–18581858Lærde og realskoler–18851885Middelskoler og gymnasier–18971899Gymnasiet–19111911Gymnasiet–19501950Høgre almenskolen–19641964Realskolen og gymnaset–19731973Gymnaset–1976R76Videregående skole1976–1994R94Videregående opplæring1994–2006LK06Kunnskapsløftet2006–2020LK20Kunnskapsløftet 20202020–
med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «også i politikken og åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha» | Historie7. klasse. | s. 92 NB |
III. Rettleiing. Målreisinga —- Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. | Historiei planen: Soge | |||
«Kirkegodset går over til krongods. Dansk blir skriftspråk i Norge.» | Historie | 1965 s. 89 NB | ||
| Alle 12 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | I. Munnleg bruk av språket - tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar | Norsk | 1992 s. 182 NB |
| Alle 17 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge. | Norsk | 1991 s. 143 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Kunnskap om språk og kultur - undersøkje språkleg variasjon i Noreg, som til dømes dialektar og sosiolektar, og drøfte den språkpolitiske situasjonen. | Norsk | s. 129 NB |
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | LÆREPLAN I NORSK I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og sosiolekter, men også andre språk enn norsk. | Norsk | s. 41 NB |
| Alle 24 sitater |
Særskilte planer
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – samiske planer 3 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- L97 – språklige minoriteter 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 1 sitat
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 2 sitater
- LK06 – samiske planer 18 sitater
- LK20 – samiske planer 5 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat
I lærebøkene
Vis omtaler
- «de har forsøgt at oparbeide et heltud norsk bogsprog paa grundlag af de levende bygdemaal; disse skribenter har faat navn af mæaalstrævere.» 1892 s. 28
- «de har forsøgt at oparbeide et heltud norsk bogsprog paa grundlag af de levende bygdemaal; disse skribenter har faat navn af maalstrævere.» 1896 s. 28
Vis omtaler
- «Maalreisningi, som tok paa alt i 50-aari, trudde dei lenge var berre eit romantiskt paafund, men i midten av 60-aari vart det aalvor i leiken.» s. 221