Grammatikkundervisning emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Der vælges til stof for den sidstnævnte undervisning enten græsk litteratur (navnlig Homer og Platon), eller nyere svensk og dansk litteratur, (læses der svensk, lægges vegten paa forstaaelsen af indholdet; af sprogets lydlære og grammatik medtages kun sanmeget, som dette hensyn nødvendig kræver) eller anden fremmed litteratur (f. ex. Shakespeare).

Da literaturlæsningen altid maa være det centrale i undervisningen i morsmaal. maa man ikke drive grammatiklæsning og analyse i den utstrækning at literaturlæsningen ikke faar den nødvendige tid og pleie.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

Mens en del av klassen arbeider med stillelesing, kan andre få stensilerte ark med øvelser i tegnsetting, ortografi, analyse osv.

VI. Plan 3.

Elever på almen, teoretisk linje vil få opplæring i to fremmedspråk, og norsklæreren må ha særlig samarbeid med tysklæreren om arbeidet med grammatikken.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Her må ein i denne fasen fyrst og fremst leggje vekt på å øve inn diftonger, hokjønns -a og ord og ordelag som høyrer til nynorsk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Avledede ord, ordfamilier, faste uttrykk, arveord, lånord, bilder i språket.

LÆRESTOFF

I undervisningsopplegga må ord, uttrykk og grammatiske mønster høve inn i ein tilpassa plan og med ein progresjon som er i samsvar med faglege og pedagogiske omsyn.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Skriftleg bruk av språket Dei skriftlege øvingane må ein velje med tanke på å øve opp elevane til å bli språkleg støe når det gjeld det reint formelle (grammatikk, rettskriving og teiknsetjing) og evna til å variere uttrykksmåten, og å finne det mest dekkjande ordet i den bestemte situasjonen.

C. Arbeidsteknikk .

2. Formalkunnskap: Videreføring av arbeidet i 1. og 2. årskurs. Det rent formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør nå være fullført, og virksomheten siktes mer inn mot stilistiske emner og mot språkproblem og -emner som går på bruken av språket.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne og oppgåver i norsk språklære kan det passe å koordinere med framandspråk.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Derfor har læren om sitt og språklige virkemidler fått forholdsvis stor plass, og også grammatikk er satt inn i denne sammenhengen.

SIDEMÅLET

Ordbruk, formverk, tekstar: Elevane får etter kvart meir systematisk kjennskap til kva som skil dei to skriftmåla, utan at det vert grammatisk drill og utfylling av ord i lausrivne setningar.

SPRÅKLÆRE

Fra og med mellomtrinnet bør en arbeide mer systematisk og målrettet med ortografi, bøyningsverk og tegnsetting.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

klasse, dessuten: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlagning, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb).

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Fra og med mellom- trinnet bør en arbeide mer systematisk og målrettet med ortografi, bøynings- verk og tegnsetting.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Ordbruk, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kjennskap til det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatisk drill og utfylling av ord i løsrevne setninger.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne stilistiske omgrep som er nødvendige i tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og …

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk og kunnskap om grammatikk, tekststruktur og sjanger i samtale om og bearbeiding av tekster

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting