Grammatikkundervisning

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- hovudsetnirtga

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Språklæra skal omfatte vanlege grammatiske emne som analyse, ordklassar, setningslære, rettskriving, teikn- setjing, ordlære og hovuddrag i norsk språkutvikling.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane får sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- komma mellom to hovudsetningar — ordklassane, bøyingsøvingar — enkel analyse Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar:

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ordklassane. Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane får sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken. Setningsledd. Ein må ta sikte på at elevane blir støe i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

Det vil være nødvendig å arbeide videre med ordklassene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

På 8. og 9. klassetrinn fører en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Arbeidet med språklæra skal knytast så nært som mogeleg til arbeidet med språket.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det er vidare ei hjelp i rettskrivinga at ordet blir analysert med tanke på kva det kjem av, korleis det blir bøygd, og at det blir samanlikna med ord i same familie.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- enkel analyse Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar:

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Vidareføring av arbeidet frå 8. klassesteget. Ordlære. Eigentleg og overført tyding. Trykk, tonefall, tonelag, rim og rytme. Sidemålet. Ein går vidare i arbeidet med formverket. Ein tek opp unntaksreglar i den mon det trengst. For ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein kan ikkje rekne med at alle elevane vil meistre dette.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- komma ved opprekning -former av verbet, infinitivendinga

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar :

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei høgare klassestega må ein i arbeidet med språklæra meir medvite prøve å lære elevane å bruke det tala og skrivne språket sakleg og rett.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein må ta sikte på at elevane blir støe i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

På dette steget bør ein leggje mest vekt på at elevane lærer å skilje undersetningar frå hovudsetningar, utan å gå inn på dei ulike slag undersetningar.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Emne frå 2. klassesteget blir repeterte, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- adjektivet

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- spesielle bøyingsformer (substantiv verb, adjektiv, adverb, samsvarbøying)

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

… i flere ordklasser alt etter bruken. Setningsledd. En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd. Setninger. De fire typer av hovedsetninger. På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger. Tegnsetting. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Det viktigaste er at elevane lærer å skilje mellom hovudsetning og undersetning.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære skal stø opp under og utvikle språkforståinga og språkbruken til elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Avleidde ord, ordfamiliar, faste uttrykk; arveord, lånord, bilete i språket.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Videreføring av arbeidet i 7. klassetrinn. Setningsledd. Apposisjoner, adverbiale tillegg, formelt subjekt, foreløpig subjekt. En kan ikke regne med at alle elever vil beherske dette. Setninger. Det viktigste er at elevene lærer å skille mellom hovedsetning og bisetning. En bør ikke legge for stor vekt på å skille mellom de forskjellige typer av bisetninger.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Det viktigste er at elevene lærer å skille mellom hovedsetning og bisetning.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Språklære:

Ordklasser og enkel setningsanalyse.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- verbet Alle emne blir knytte til eit ordområde som er høveleg for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med oppgåvetypane frå 2. klassesteget. Dessutan nye arbeidsmåtar :

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- da/når

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære må delvis ta sikte på å stø framandspråkopplæringa.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- avleidde ord og bøyingar (grå-grått)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- gn/ng -og/å — komma ved opprekning — former av verbet, infinitivendinga

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Kunnskapen skal skape større forståing av språket og vere til hjelp for oppøving av rett språkbruk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein må arbeide vidare med ordklassane. Men ein må ikkje gjere det for skjematisk, og leggje vekt på ordet i funksjonen, slik at elevane far sjå at ein del ord høyrer heime i fleire ordklassar alt etter bruken.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

I sidemålet bør ein til vanleg halde seg til hovudreglane og vere varsam med å føre inn unntaksreglar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Ein bør derfor arbeide med språklæra i naturleg tilknyting til det tala og skrivne ord som elevane til kvar tid held på med, og i samsvar med nivået og framgangen til kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein tek opp unntaksreglar i den mon det trengst.