Grammatikkundervisning emne

Grammatik og analyse hører som et nødvendig led med til morsmaalsundervisningen paa alle skolens trin.

Derpaa utvides den grammatiske kundskap, fremdeles med benyttelse av en lærebok, saaledes at man i Iste klasse gjennemgaar det væsentligste av formlæren og sætningsdelene, i 2den klasse gjennemgaar sætningslæren og ordføiningslæren, og i 3dje og 4de klasse repeterer og indøver yderligere det som før er gjennemgaat; hvad der før er forbigaat eller kun løselig behandlet, gjennemgaaes nøiagtigere.

… skrives en diktat. Klasse 11. Læsning og digte som i Iste klasse. Grammatik. Det som er lært efter læreboken i Iste klasse, holdes vedlike gjennem analyse. Av grammatikken læses videre ordføiningslæren og sætningslæren. Kun hvad der hører ind under den almindelige sprogbruk, indøves. Skriftlige øvelser. Gjenfortælling, beskrivelse og friere fortælling, som regel efter forutgaaende veiledning, oversættelse fra tysk, av og …

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Enkle setninger, subjekt og predikat. Substantiv med artikkel. Verbum. Ikke definisjoner. 4. skoleåret. 1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers. En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng. Rettledning og særskilt øving i stemmebruk m. v. som før.

Grammatikk og analyse hører som et nødvendig ledd med til morsmålsundervisningen på alle skolens trin.

Undervisningen begynner i klasse I med å gjenopta det tidligere lærte til fornyet behandling efter en lærebok.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

65 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein seg om å få borna til å verta støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon; den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning.

IV. Gamalnorsk.

Det høver best å ta arbeidet med rettskriving og grammatikk i samanheng med dei skriftlege arbeida.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En går gjennom det vesentlige i sidemålets formverk og syntaks etter en godkjent lærebok.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

— Det må nødvendigvis settes større krav til grammatikk-kunnskapene etter Plan 3 enn etter de to øvrige planene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

… Nye emner — kj-lyden — sj-lyden — j-lyden — bortfall av j foran i, y, ei, øy — stum t (bestemt form intetkjønn) — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med oppgavetypene fra

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

… videre med ordklassene. En må unngå for mye skjematisk behandling, og legge vekt på ordet i funksjonen, slik at elevene far se at en del ord hører hjemme i flere ordklasser alt etter bruken. Setningsledd. En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd. Setninger. De fire typer av hovedsetninger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære

En må unngå for mye skjematisk behandling, og legge vekt på ordet i funksjonen, slik at elevene far se at en del ord hører hjemme i flere ordklasser alt etter bruken.

B. Litterære hovedpunkter.

… «ed pé å avgjøre hvor nye en skal ta **d av stoff og hvor grundig en vil gå til verka. :nuieliste for 2. årskurs.» 1. Sidemålskunnskap: a: Grundigere innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i de enkelte apråk trekk …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- verbet Alle emne blir knytte til eit ordområde som er høveleg for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med oppgåvetypane frå 2. klassesteget. Dessutan nye arbeidsmåtar :

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- da/når

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære må delvis ta sikte på å stø framandspråkopplæringa.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Undervisninga i grammatikk må ta sikte på å støtte framandspråkopplæringa.

2. MÅL

Sidemålskunnskap: Opplæring i formverket skriftlige og muntlige og setningslæren med øvinger 2, Formalkunnskap: Øving i ortografi og tegnsetting Gjennomgåing av og øving i ordklasser og setnings lære Arbeid med orddanning, fremmedord og lånord Skjerping av sansen for ordvalører Arbeid med enklere stilistiske emner (ufullstendige setninger og perioder, upersonlig uttrykksmåte, symmetri o.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger.

SPRÅKLÆRE

En har bruk for denne grammatikken når en skal gi og få språklig veiledning.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i teksten, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmed- ord. Ordbøker. Vanlige skrivemåter. Rettskriving og leddstilling, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med …

SPRÅKLÆRE

Dette er fyrste steget inn i ein bruksnær (funksjonell) grammatikk, som ein byggjer vidare på gjennom heile skoletida.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… dessuten: Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i tekster, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmedord. Ordbøker. Valgfrie skrivemåter. Helsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- …

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Også grammatikken er satt inn i denne sammenhengen.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygning i samtale om egne og andres tekster