Grammatikkundervisning emne

Af Grammatiken gjennemgaaes i denne og de følgende Klasser udvalgte Punkter af Modersmaalets Form- og Ordføiningslære enten mundtligt i Tilknytning til Omridset eller efter en fyldigere Fremstilling med Omridset til Grundlag.

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Ved Passende anledninger meddeles tillige saadanne bemerkninger og oplysninger om bogmaalets former og ordføining, som udkræves, forat eleverne kan blive istand til med større sikkerhed at bruge bogmaalet rigtig i tale og skrift.

III. Det mundtlige foredrag.

I grammatik optages til nærmere gjennemgaaelse saadanne punkter som har betydning for sprogets skriftlige bruk.

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige læsestof; dette bør da vælges av det stof som elevene er fuldt fortrolige med. Man kan ogsaa benytte mundtlig dannede eksempler, som kan skrives op paa vægtavlen, eller eksempler fra de skriftlige arbeider.

Der bør derfor ved middelskoleeksamen være anledning til at prøve elevene ogsaa i disse discipliner.

3. Grammatikk.

Mer om hovedog bisetninger; substantiviske, adjektiviske og adverbiale bisetninger.

3. Grammatikk.

Gjennemgåing av de ordklassene som ikke er gjennemgått før.

3. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Preposisjoner, adjektiver — nå også som predikatsord —, pronomener, nå også i avhengig fonn.

Ved middelskoleeksamen iskal eksaminanden også prøves i disse disipliner.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å f inna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i übunden eller bunden form eintal.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt form

Å kunne føre substantivet tilbake til übestemt og bestemt form entall ved hjelp av den übestemte og bestemte artikkel. Å finne substantivets kjønn ved hjelp av den übestemte artikkel. Å kunne føre verbene tilbake til infinitiv ved hjelp av infinitivsmerket å.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

Ein går gjennom lette øvingsstykke og lesestykke etter ei næmingsbok, les bøyningslæra etter same boka og driv attåt mykje med elementære bøyningsøvingar.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Boka bør òg ha eit stutt oversyn over ordavleiing og ordsamansetning.

IV. Plan 1.

Grammatikkundervisningen kan ha den uttalte hensikt å støtte opplæringen i fremmedspråk; den bør drives i nært samarbeid med læreren i engelsk, og innskrenke seg til å gjøre elevene kjent med ordklasser, setningsdeler og hovedog bisetninger.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Grammatikk, ortografi og tegnsetting tar en vesentlig i forbindelse med de skriftlige øvinger.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… på ioo sider ien lesebok med utdrag fra våre mest kjente dikteres verker. Ca. 30 sider skal være på sidemålet, og ca. 15 sider skal være dikt, 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra ukjent tekst, gjerne enkelt fagstoff, 4. å analysere en periode, 5. å legge fram arbeidsbok med minst tre særoppgaver, og samtale om oppgavene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks. Nye emner: — æ-lyden foran to konsonanter — fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyningsformer (substantiv, verb, adjektiv, adverb) — da/når — bisetningen — komma, kolon — ordrett tale Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten …

ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

I sidemålet bør en vanligvis holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innføre unntaksregler.

EMNEPLAN

Ved sida av det må dei få ei systematisk innføring i islandsk lydlære, bøying lære og dei mest særkjennelege drag ved syntaksen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein kan ikkje rekne med at alle elevane vil meistre dette.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- komma ved opprekning -former av verbet, infinitivendinga

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- subjekt, predikat Alle emne blir knytte til ordområde som er høvelege for alderssteget. Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar :

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- forholdet aktiv-passiv uttrykksmåte

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

På dette området må ein vere varsam slik at undervisninga ikkje skyt over målet og blir for teoretisk.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

klasse, dessutan: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordtilfang, ordval, ordvariasjon, ordlaging, ordklassar, ordbøying (substantiv, verb). Stadnamn, personnamn. Rettskriving av ord, ordliste. Setning og teiknsetjing. Flytting av ledd i setninga.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i teksten, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmed- ord. Ordbøker. Vanlige skrivemåter. Rettskriving og leddstilling, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med …

SPRÅKLÆRE

Det kan gi perspektiv til grammatikkopplæringen å se hvordan barnespråk utvikler seg gjennom med konkrete eksempler fra samtids ungdomsspråk og også skriftspråkut- vikling.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… klasse, dessuten: Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlagning, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb). Stedsnavn, personnavn. Rettskrivning av ord, ordliste. Setning og tegnsetting. Flytting av ledd i setningen. Tekst og tekstelementer: Kjennskap til og arbeid med hovedmønsteret i de mest brukte genrene. Virkemidler: gjentakelse, kontrast, sammenligning. Va- riasjon av innlederord og mønster i setningen. Utheving. Større …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

instruksar, prosessbeskriving) Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk og kommunikasjon og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal kjenne nokre stilistiske omgrep som er nødvendige i arbeidet med språk og tekst ha grunnleggjande kunnskap om formverk og språkføring i hovudmålet ha kunnskap om skriftspråksituasjonen i Noreg, t.d.

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• variere setningskonstruksjon