Grammatikkundervisning emne

Efterat Elementerne i Modersmaalets Grammatik ere igientagne, gaaes over til Hoved-Reglerne i Syntaxis.

III. Det mundtlige foredrag.

Hovedtrækkene av landsmaalets grammatik. I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse.

Grammatik. Det som er lært efter læreboken i Iste klasse, holdes vedlike gjennem analyse.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

rettledning.

2. Undervisningen bør i de siste skoleårene støtte sig til en kort lærebok.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Substantiv, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Egennavn. Verbum i nutid og fortid og efter «har». Små bøiningsøvinger. Konjunksjoner, bare noen av de aller viktigste enda. Adjektiv. Pronomen. Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

Under den almindelige grammatikklesning påvises de viktigste eiendommeligheter som særmerker landsmålet, således det viktigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjønn, om substantivens, adjektivers, pronomeners og verbers bøining, at man i almindelighet bruker omskrivning med preposisjon istedenfor genitiv, o.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga skal dela hovud- setninga i to (70 — 80).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, apposisjon.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Bøygningslæra og viktige delar av setningslæra blir lesne etter ei serskild lærebok.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Elevane må få klårt føre seg at arbeidet med grammatikk og analyse er viktig for å læra framande mål og lettar arbeidet med desse.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Noko grammatikklesing vert da turvande, men det må ikkje leggjast nokor hovudvekt på denne sida av emnet, og til eksamen skal det ikkje eksaminerast serskilt i grammatikk.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Språklære.

Elever som følger Plan 2, skal her gjennomgå det samme som elever som følger Plan 1, men en bør ta noe mer hensyn til at grammatikk - undervisningen skal støtte opplæringen i engelsk.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse.

Grammatikkundervisningen kan ha den uttalte hensikt å støtte opplæringen i fremmedspråk; den bør drives i nært samarbeid med læreren i engelsk, og innskrenke seg til å gjøre elevene kjent med ordklasser, setningsdeler og hovedog bisetninger.

IV. Plan 1.

Språklæren for disse elevene bør trolig ikke innta noen særlig framskutt plass og opptre som egen disiplin.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Språklære:

Ordklasser og enkel setningsanalyse.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- adjektivet

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- spesielle bøyingsformer (substantiv verb, adjektiv, adverb, samsvarbøying)

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Språklære:

… i flere ordklasser alt etter bruken. Setningsledd. En må ta sikte på at elevene blir stø i å finne predikat, predikativ, subjekt, objekt, komplement og omsynsledd. Setninger. De fire typer av hovedsetninger. På dette trinn bør en legge mest vekt på at elevene lærer å skille bisetninger fra hovedsetninger, uten å gå inn på de forskjellige typer av bisetninger. Tegnsetting. …

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

- Ordklasse-frekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og konkrete, fremmede og hjemlige ord og vendinger

SPRÅKLÆRE

Dette er første steget inn i en tekstlære (funksjonell) grammatikk, som en bygger videre på gjennom hele skoletiden.

SPRÅKLÆRE

De arbeider med og får navn på formele- mentene (bokstav/lyd, ord i setning, språklyder, bokstaver, ord, ordtyper, ordla- ging, setninger osv.).

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere greie for korleis situasjonen påverkar språkbruken ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og …