Dramatisering emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra

… i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og på vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga krambu og anna. Leika krambu. Teikna varelass, lass med juletre, juletre, nissar, julekort. Skriva julehelsingar. Laga juletrepynt. Nyår. År, årstider, tid. Månader, dagar, almanakk, klokke. Døme på arbeidsøving: Med teikning og papirklipping visa lengda …

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet. De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene. Dramatisering. Fra første til siste skoleår skal en utnytte leikemomentet. Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det. Barna skal seiv lage replikkene,

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Det stoffet som er dramatisk eller kan dramatiserast, bør òg utnyttast på denne måten.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene, og repeterer de nordiske nasjonalsanger. En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff. Særoppgaver. Hver enkelt elev får dette året en særoppgave innenfor dette området. Enkeltelever eller grupper leser og redegjør for kjente romaner eller skuespill, eller for frilesningshefter som interesserer dem. Dramatisering. Opplesning av dikt.

ARBEIDSMÅTER › lesning.

I enkelte tilfeller kan det være naturlig for en gruppe å gi uttrykk for sin opplevelse i en improvisert dramatisering.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… frekvens og lydavvikende skrivemåte — stum h (hva, hvem, hvor) — punktum, spørretegn — substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: — samtale — bildestudium (jeg ser-setninger) — dramatisering og mime — fortelling og fabulering — gjenfortelling — lage spørsmål og svar — fullføre en fortelling — diktat og utenatavskrift — utfyllingsoppgaver — utviding av ordforråd : gruppere ord/ …

ARBEIDSMÅTAR

Ein må særleg vere merksam på at det er naturleg for barn å uttrykkje seg ved mime eller ei anna form for dramatisering.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene …

4. ARBEIDSMÅTER › 4.3. Arbeidsformer

Undervisningen kan veksle mellom klasseundervisning, simulering, prosjektarbeid, rollespill og gruppearbeid.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Drama har en spesiell tilknytning til norsk – både som kommunikasjonsfag og uttrykksfag.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Gjennom drama kan elevene utforske situasjoner, oppleve innhold og gi uttrykk for erfaringer.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom dramatisering får elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet etter hvert kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Rollespill kan være tjenlig for å få fram ulike sender- og mottakersituasjoner.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen. Elevane skal vidareutvikle kunnskap og dugleik frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper møteleiing presentasjon instruksjon enkle foredrag -intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse

… og forteljingar frå Nordahl Rolfsen, samiske eventyrsamlingar og eventyr frå minoritetskulturar høyre nokre norrøne mytar som til dømes Tor med hammaren og Odin og Valhall framføre enkle rollespel eller dramatiseringar i klassen, eller for foreldra syngje folkeviser, songar og salmar fortelje kvarandre om det dei er opptekne av, få og gi positiv tilbakemelding framføre eigne og andre sine tekstar, bli …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 7. klasse › Lytte og tale

- bruke kropp og stemme i ulike spelsituasjonar og utforske og utvikle den personlege, dramatiske uttrykksevna. Eksperimentere med å framføre ein tekst på ulike måtar.