Dramatisering

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Oppgåva til læraren er først og fremst å få arbeidet i gang.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stundom kan det vere naturleg for elevane å gje uttrykk for det dei opplever i improvisert dramatisering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elles gjev det god språkleg trening å forme om forteljestoffet til replikkar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Han bør gje idear og motiv ved hjelp av ting, bilete, ord, lyd og rytme, men han bør sjølv komme i bakgrunnen etter kvart som elevane frigjer seg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Ved enkelte anledninger kan de holde foredrag i klassen, dramatisere stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse med det 0.1.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- dramatisering og mime — forteljing og fabulering,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Oppgåva til læraren er først og fremst å fa arbeidet i gang.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Hva er klærne våre laget av? (ull, bomull, nylon osv.). Riktige klær i all slags vær. Helg og høytid. Jul andre steder i landet og i andre land. Julespill, juleleker (lage juleselskap). Naturen: Planteriket. Nytte av planter og trær. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre- fugle- og plantelivets avhengighet av hverandre. Miljøvern. Tid og vær. Fordampning/fortetning. Termometer. Samfunnet: Arbeidsliv …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Tannvern. Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon osv.). Rette klede i allslags vér. Helg og høgtid. Jul andre stader i landet og i andre land. Julespel, juleleikar (lage juleselskap). Naturen: Planteriket. Nytte av plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet : …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… framstilling. Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget. Telefonering, beskjeder. Referater, intervjuer, rundebordskonferanser. Dramatisk virksomhet. Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale. Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Kva er kleda våre laga av? (ull, bomull, nylon osv.). Rette klede i allslags vér. Helg og høgtid. Jul andre stader i landet og i andre land. Julespel, juleleikar (lage juleselskap) .' Naturen : Planteriket. Nytte av plantar og tre. Skolehage og plantestell. Frø og frukt. Dyre-/fugle- og plantelivet er avhengige av kvarandre. Miljøvern. Tid og ver. Fordamping/fortetting. Termometer. Samfunnet: …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

… på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Ovinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- substantivet Bruk av språket skriftleg og munnleg. Studieteknikk: samtale biletstudium (eg ser-setningar) dramatisering og mime

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Forteljande stoff som stykkevis er forma i replikkar, ligg vel til rette for å aktivisere mange elevar samtidig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Læraren bør vere varsam med å vise føre.

ARBEIDSMÅTAR

Dramatisering av handlingar og situasjonar må vere ein del av timen. Dette hjelper elevane til å bruke språket spontant.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendinger, diskusjoner, møteteknikk, telefonering, referat, elevforedrag, intervju. 7. Mønsterplan. Bm. Leseopplæring: Fortsatte øvinger i leseteknikk. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Noe lesning av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… frekvens og lydavvikende skrivemåte — stum h (hva, hvem, hvor) — punktum, spørretegn — substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: — samtale — bildestudium (jeg ser-setninger) — dramatisering og mime — fortelling og fabulering — gjenfortelling — lage spørsmål og svar — fullføre en fortelling — diktat og utenatavskrift — utfyllingsoppgaver — utviding av ordforråd : gruppere ord/ …

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Ein må særleg vere merksam på at det er naturleg for barn å uttrykkje seg ved mime eller ei anna form for dramatisering.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I enkelte tilfeller kan det være naturlig for en gruppe å gi uttrykk for sin opplevelse i en improvisert dramatisering.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- arbeide med mime og dramatisk verksemd — fabulere med ord og meiningar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… ein del elevar kan det vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dramatisk verksemd bør vere ein naturleg del av norskundervisninga i heile skoletida.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Oppgåvene kan vere å gje referat, lage spørsmål, finne opplysningar i oppslagsverk, finne ordforklaringar, gje ein karakteristikk av personar, vurdere ei sak, diskutere eit problem, dramatisere eit stoff osv.

ARBEIDSMÅTAR

Slike forteljingar må illustrerast så godt med bilete eller dramatisering at dei fangar interessa til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når det høver, kan dei halde foredrag i klassen, dramatisere stoff dei har lese, lage spesielle program i samband med det 0.1.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.

a. Heimstadlære › MÅL

Undervisninga i heimstadlære skal ta sikte — å vekkje elevane til ansvar, omsorg og respekt for medmenneske, på — å hjelpe elevane til å jinne seg til rette i heim, skole og samfunn, — å utvikle evna til å gje uttrykk for opplevingar og tankar i forteljing, skriftleg arbeid, forming, dramatisering, musikk 0.1.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Elevane må arbeide med stoffet på ulike måtar, i arbeidsbøker, gjennom foredrag og dramatisering.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtale, forteljing og dramatisering i heimstadlære kan ikkje skiljast frå undervisninga i norsk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Oppgåvene kan vere å gje referat, lage spørsmål, finne opplysningar i oppslagsverk, finne ordforklaringar, gje ein karakteristikk av personar, vurdere ei sak, diskutere eit problem, dramatisere eit stoff osv.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆREMIDLER

Andre modeller i denne gruppe: trafikkskilt, «minibiler», — hus for trafikkundervisning, dokker for dramatisering (dokketeater).

ARBEIDSMÅTAR

Det må skapast situasjonar t.d. med leik eller dramatisk verksemd der elevane får øving i å bruke språket fritt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det må vere spelerom for samtale, leik, dramatisk verksemd og andre samarbeidsformer.

LÆREMIDDEL

Andre modellar i denne gruppa: trafikkskilt, «minibilar» og «minihus» til trafikkundervisning, dokker til dramatisering (dokketeater) .

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

Fri munnleg og skriftleg forming: Ut frå eigne opplevingar, fantasi og skapartrong må elevane få uttrykkje seg fritt ved å - arbeide med mime og dramatisk verksemd