Dramatisering
Utkast og lover
Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisering og andre samvirkeformer.
Fra første trinn i skolen bør elevene få gi uttrykk for sine opplevelser gjennom bevegelser, ord, lyd og musikk.
Dette betyr at dramatisering bør gå inn som et naturlig ledd i arbeidet gjennom hele skolen.
At dramatisering brukes som arbeidsform i en klasse, kan ha stor betydning både for miljøet i klassen og for de enkelte elevers personlige utvikling.
En dramatiseringsoppgave kan gi næring til følelses-, fantasi- og viljeliv, den kan gi en målbevisst sansetrening, en oppøving av evnen til konsentrasjon og innleving og
Den kan være meget velegnet til å fremme samarbeidet mellom elevene, skape trygghet og selvtillit hos elever med hemninger og engasjere og aktivisere elever med
Læreren bør være oppmerksom på og utnytte de muligheter skapende dramatikk kan gi for aktualisering, opplevelse og videreføring av det lærestoffet elevene arbeider med.
På begynnertrinnet vil enkle improvisasjoner og rolleleker kunne frigjøre elevene og medvirke til å utvikle en ledig muntlig uttrykksform og inspirere lesetreningen.
Noen elever vil velge bevegelsesuttrykk, men ordet kan komme naturlig også under disse improvisasjonene.
Av særlig verdi er det å gi plass for stoff sprunget ut av elevenes egen fantasi.
Men rim og regler fra leseboka, barnesanger og eventyr vil også være vel egnet til framføring.
Fortellende stoff som stykkevis er formet i replikker, ligger vel til rette for å aktivisere mange elever samtidig.
Ellers vil det gi god språklig trening å omforme fortellestoffet til replikker.
NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»
NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»
I*fB med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En Qnsker på denne måten å skape et behov for å skrive . O-ruppestiler . Dialog- og interv justil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. …
dramatisering eller under den videre bearbeidelse av det.
dramatisere et stoff osv.
NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .
Improvisasjoner og dramatisering.
I enkel dramatisk form kan klassen som helhet gjengi kjent innhold fra fortellinger og fra bøker.
Elevene kan lage utkast til radio- og fjernsynsprogram for klassen og framføre enkle dramatiseringer etter leseboka.
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,
En del stoff vil være særlig egnet til aktivisering i grupper ved enkel dramatisering.
NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :
De må få anledning til den utfoldelse som ligger i dramatisering.
Replikkforming.
SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.
… hover, bor de foreta ekskursjoner i tilknytning til de emner de arbeider med. ulike mc. ter: redegjørelser i arbeidsboker , gjennom grafiske framstillinger og illustrasjoner av ulike slag, foredrag og dramatisering, diskusjon og samtale bor være en arbeidsform i samfunnsfag …
KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR
KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.
KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING
KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET
KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET
KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET
KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET
… improvisasjon, og bruka dei saman med lyd, musikk og rørsler. Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevane bør få spela teater. Andre munnlege genrar: Elevane arbeider med ulike formelle munnlege aktivitetar som intervju, referat, møteleiing, diskusjon og foredrag. Slike aktivitetar går naturleg inn i klasse- og elevrådsarbeidet, og gjer …
KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET
KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE
Rollespel kan vera tenleg for å få fram ulike sendar- og mottakarsituasjonar.
dramatisera,
KAPITTEL 7 › LITTERATUR
Elevane må få snakka om, lesa høgt for kvarandre, dramatisera, syngja og på andre måtar framføra det dei har lese — både innanfor og utanfor klasserommet.
KAPITTEL 7 › LITTERATUR
KAPITTEL 7 › LITTERATUR
KAPITTEL 7 › LITTERATUR
KAPITTEL 7 › MEDIA
Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre.
KAPITTEL 10 › ARBEIDSMÅTER
Gjennom sang, lek og rollespill arbeider elevene med språket i ulike sammenhenger.
KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse
Lytte: Som (2.-) 3. klasse. Forstå: Utvidelse av ordforrådet, også abstrakte begreper. Vekt på budskapet i tekster med stigende vanskegrad. Tale: Etter hvert friere taleøvinger. Samtale om egne erfaringer, opplevelser. Fortelle, beskrive. Samtale om andres fortellinger, bilder, tekster. Dramatisere. Lese: Lesing og analyse av tekster med stigende vanskegrad. Vekt på innholdsforståelse. Skilt, oppslag, dikt, fortellinger.
KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse
Lese, lytte, framføre: Høytlesing og stillelesing, framføre, dramatisere, forstå budskapet.
KAPITTEL 12 › ARBEIDSMÅTER
KAPITTEL 15 › LÆRESTOFF
dramatisering,
KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE
Dei må bli vane med å skaffa opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeida med opplysningane, tolka dei og finna høvelege måtar å leggja fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstilling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar m.m.
KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse
KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE
Dei må bli vane med å skaffa opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeida med opplysningane, tolka dei og finna høvelege måtar å leggja fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstilling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar m.m.
KAPITTEL 15 › UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse