Læreplanatlas

Varierte vurderingsbelegg emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

som en prøve paa elevernes sikkerhed i retskrivning i det hele og i at bruge skilletegnene.

Norsks. 44 NB

Ialfald i øverste klasse maa der gives anledning til at lade eleverne et par gange i hvert halvaar (deraf den ene gang ved tentamen) skrive en ekstemporalstil paa skolen.

Norsks. 45 NB
Alle 5 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie.

Ved artium kræves grundigt kjendskab til og forstaaelse af det læste udvalg.

Historie1903 s. 56 NB
Alle 3 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

2) Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgave på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka, og de selv får velge emne.

Historie1948 s. 80 NB
«Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål. »
Norsks. 53 NB
«når dei får stø seg til arbeidsboka,»
Historiei planen: Soge1940 s. 80 NB
Alle 59 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Med å krevje at elevane gjev ei samanhengande munnleg framstelling, kan ein lære dei til å ordleggje seg presist, samstundes som ein kan få kontrollert om dei har kunnskapar og den rette forståing av det dei har lesi.

Samfunnsfag1959 s. 83 NB
Alle 13 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«2. grammatikkprøver med analyse av ord og setninger,»
Norsk1964 s. 21 NB

X. Prøver og kunnskapskontroll.

… til fagfolk som kan intervjues. Læreren bør gjøre seg opp en mening om elevenes kunnskaper og fastsette karakter på grunnlag av følgende: 1. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon. 3. samtaler og diskusjoner i klassen. 4. elevenes foredrag. 5. elevenes arbeidsbok og særoppgave 6. elevenes deltaking ide ulike gruppearbeider og felles klassearbeider.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1966 s. 162 NB

I. Mål. › Generelle merknader.

Denne bør leveres inn til gjennomsyn ca. fire ganger pr. år.

Samfunnsfags. 164 NB
Alle 58 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VURDERING

Det er derfor om å gjøre å unngå at bare enkelte sider ved arbeidet med faget blir vurdert.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB
Alle 13 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«Dessutan kan tekstane vere frå ulike tidsepokar.»
Norsks. 26 NB

5. VURDERING

Det er om å gjere å finne fram til prøver som syner at eleven kan setje seg inn i eit emne, ordne det og gjere greie for det.

Norsk1992 s. 129 NB
«Dessutan kan ein tenkje seg ein historisk synsvinkel.»
Norsks. 26 NB
Alle 243 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

Mål

Elevane må få øving i å vurdere både arbeidsprosessane og resultata av arbeidet.

Samfunnsfag7.-9. KLASSE1986 s. 212 NB
Alle 6 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.

Norsk2026 s. 17 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder kritisk og argumenterer muntlig og skriftlig.

Norsk2026 s. 8 Udir

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.

Norsk
Alle 93 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner