Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Gymnasiet (1911) | IV. Literaturhistorie. Maalet er at elevene paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate kan skriftlig behandle opgaver passende for deres alder og utvikling. | Norsk | s. 64 NB |
«Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne» | Norsk | s. 52 NB | ||
| Alle 24 sitater | ||||
| 1925 | Middelskolen (1925) | «Best skjer dette ved lærerens muntlige fortelling om deres liv og deres verker, naturligvis kun i den form og den utstrekning som elever i den» | Norsk | s. 10 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 111. Rettleiing. › Innleiing. Borna må ha ei lesebok (leseverk) med stoff som høver på det alderssteget borna er. | Norsk | |
II. Minstekrav. Tala gjev noko rettleiing om kva borna jamtover kan greia, men ein må her og seinare vera merksam på at skilnaden på klassene kan vera sers stor. | Norsk | 1940 s. 49 NB | ||
111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. … og 1910.) Kappløpet om kolonier og om makt over handelen fører til strid og stadig skarpere motsetninger. Foruten England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, De forente stater kolonimakter — slutter forbund med hverandre. Omkring 1910. Ententen. Alliansen. Arbeidet mot krigen — fredsbevegelsen, arbeiderbevegelsen. 17. Verdenskrigen 1914 — 18 (kort). Versaillesfreden. Folkeforbundet, Fridtjof Nonsens innsats der. Den russiske revolusjon 1917. | Historie | 1962 s. 93 NB | ||
| Alle 238 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing Alt i 3. klassen les ein gjerne sagaverk, segner og eventyr, eller eit historisk skodespel av Bjørnson eller Ibsen, medan mange ventar med tekster som er vanskelegare (Wergeland-Welhaventida) til 4. eller 5. klassen. | Norsk | 1959 s. 29 NB |
IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III Ein og annan time vert nytta til ekstemporallesnad av lett prosa både i denne og i siste klassen. | Norsk | 1959 s. 34 NB | ||
| Alle 10 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | 111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning Særlig viktig er det å velge ut god norsk litteratur, både prosa og poesi, som passer for disse alderstrinnene. | Norsk | s. 63 NB |
| Alle 51 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | B. Litterære hovedpunkter. Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff. | Norsk | s. 28 (utledet) NB |
«Alt etter forholdene ved den enkelte skole vil det være behov for ulike former for differensiering etter interesse, stoff, nivå og tempo.» | Generell del | s. 16 NB | ||
«Grundigere behandling av stilistiske emner, alt etter mulighetene i klassen (ufullstendige setninger og perioder, inversjon, upersonlig uttrykksmåte, symmetri, kontrast, gjentagelse, paratakse, hypotakse, ulike periodetyper, historisk» | Norsk | s. 25 (utledet) NB | ||
| Alle 81 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. EMNE PLAN Virksomhetene bør bli lagt odd med henblikk på å øke elevenes ferdig heter i muntlig bruk av språket, og ulike forhold i klassen vil avgjøre hva en gjør og hvordan en går fram. | Norsk | 1974 s. 21 NB |
I. Nordens historie Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1992 s. 410 NB | ||
Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER I valg av lære- og arbeidsstoff og arbeidsmåter i skolen og når det gjelder ordningen av skolen og skolesamfunnet for øvrig, må en derfor også ta utgangspunkt i hvordan vi ønsker å leve, og hvordan vi vil at samfunnet skal være ordnet i framtida. | Generell del | 1983 s. 8 NB | ||
| Alle 513 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | «- arbeide med typiske trekk ved liv, virke og kultur i antikken ved å leggje vekt på anten dei gamle grekarane eller på innbyggjarane i» | Historiei planen: Samfunnsfag (5. klasse) | s. 181 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Formål Etter hvert vil de unge få orientere seg i og tolke skjønnlitteratur og sakprosa fra fortid og samtid og fordype seg i selvvalgte emner. | Norsk | 2008 Kompetansemål Udir |
| Alle 25 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 15 sitater
- M87 – samiske planer 6 sitater
- R94 – språklige minoriteter 3 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 3 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 1 sitat
- LK20 – språklige minoriteter 1 sitat
- R76 – samiske planer 15 sitater
I lærebøkene
Vis omtaler
- «har jeg udskilt mange overflødige navne og meget uvæsentligt stof for at vinde plads for hvad jeg ansaa for væsentligere» side
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinnast paa alt, kan eir springa yver det som stend i klave [ ]» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde den for nogen skole være altfor stor, kan de springe over de stykker som staar med mindre tryk, eller bare læse dem' indenad.» s. 2
Vis omtaler
- «Skulde ein ikkje vinna paa alt, karm ein springa yver det som stend med mindre prent, eller berre lesa det innanaat.» s. 2