Tverrfaglig samordning emne

Men inden den enkelte skole bør man blive enig om en ensartet fremgangsmaade, og det saaledes vedtagne bør alle lærere kjende og respektere under sit arbeide for at vænne disciplene til korrekt tale (smlgn.

Først naar alle lærere i en klasse gjensidig kjender hinandens arbeide, kan hver enkelt af dem komme til bevidsthed om, hvad han selv har at udrette for eleverne, og hvad der besørges af andre.

… og matematik — naturkundskab — og sløid, saa kunde disse, naar de samarbeidede, indrette sig saaledes, at sløidlæreren, der havde faaet meddelelse om, at hans elever snart skulde undervises om vægtstangen, lod hver af dem have et simpelt vægtstangsapparat færdigt i rette tid, og læreren i matematik vilde, naar naturfaglæreren havde gjennemgaaet emnet, derfra hente stof til regne- og ligningsopgaver.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Denne undervisning sættes da naturlig i forbindelse med landsmaalets grammatik.

Læreren maa da sørge for — om nødvendig ved konferanse med faglærerne — at elevene er vel kjendt med de emner de skal skrive om.

Lærerne i fremmede sprog maa ha nøiagtig kjendskap til den grammatiske lærebok som benyttes i skolens norskundervisning, og i definitioner og utredninger av fællesgrammatiske emner ikke fravike denne læreboks fremstilling.

MÅL

… personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag! i samfundsskipnaden vår. PLAN. 1. —3. skuleåret. Fyrebuande undervisning under beimbygdskunnska- 4. skuleåret Ncrig i fornalderen (til ikring år 800). Litt um nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring …

II. Minstekrav.

Der kyrkja ikkje ligg for langt unna, bør ein ta borna med dit, gjerne til ei barnegudsteneste eller når det elles høver. Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.

111. Rettleiing.

Ei slik kyrkjeferd gjev emne både til religionstimane og til heimstadlæra.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Har elevene engelsk i fagkretsen, må planene for opplæringa i gramma- tikk legges i samråd med engelsklæreren.

Han bør også holde seg i god kontakt med undervisningen i orienteringsfagene og f. eks. samarbeide med historielæreren ved gjennomgåing av litteraturhistoriens forskjellige perioder, eller med geografilæreren ved utarbeiding av arbeidsoppgaver, utforming av stilemner og emner for elevforedrag.

Et samarbeid ved de enkelte skoler mellom lærerne i f. eks. norsk, geografi og samfunnsregning kan gi et variert utvalg av emner til arbeidsoppgaver, særlig i avgangsklassen.

Arbeidsplan.

Når det gjeld sogelitteraturen, er det naturleg å samarbeide med norsklæraren om oppgåver.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Læreren må ha nært samarbeid med læreren i fremmedspråk, og undervisningen i grammatikk må delvis ta sikte på å støtte fremmedspråkopplæringen.

I. Mål

På grunnlag av opplysninger fra faglærerne vil norsklæreren kunne legge opp et arbeidsprogram og finne stoff og oppgaver som understøtter undervisningen i orienteringsfagene.

ARBEIDSMÅTER

Etter hvert som elevene tilegner seg lese- og skriveferdighet, vil norsk og heimstadlære få nye fellesområder.

ARBEIDSMÅTER

Ved periodelesning kan en periode med ett fag avløses av en periode med beslektet stoff i et annet.

LÆRESTOFF

Det vil i stor utstrekning være naturlig å se undervisningen i samfunnsfag og norsk under ett.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

4.3 Koordinering med andre fag Tilknytningen til andre fag vil i første rekke antakelig være til litteratur tilvalgsfag, norrønt og islandsk, samfunnsfag og fremmedspråk.

EMNEPLAN

Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.

ARBEIDSMÅTAR

Dette gjeld i første rekkje naturfag, norsk, kristendomskunnskap, forming og heimkunnskap.

ARBEIDSMÅTAR

Når elevane har vorte flinke nok til å Lese, vil det vere sjølvsagt at mykje av lesestoffet gjeld emne som høyrer heimstadlæra til.

ARBEIDSMÅTER

Dersom en koordinering av lærestoffet i orienteringsfagene vinner fram, er det naturlig at stoff fra kristendomskunnskap også med varsomhet trekkes inn i denne helhet.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Gjennom emnevala kan ein hente stoff frå linjefag som marknadsføring, sosialøkonomi og organisasjonslære osv.

4. ARBEIDSMÅTER

Dette kan f.eks. være: «myk landing», ANT, krig/fred, miljøet vårt, rasisme, Aids, én verden, rike og fattige land, menneskerettigheter.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.5. Koordinering med andre fag

På det 2. og 3. årssteget vil venteleg filosofi og norsk kunne ha emne felles, t.d. emne som tolking og presisering.

SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal også trekkes inn der det er naturlig i andre hovedemner og i andre fag.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

På alle klassetrinn må en knytte norskaktivitetene til tverrfaglige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoff er tatt inn på 1.-3. klassetrinn; ellers må spørsmål om hjem og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal også trekkes inn der det er naturlig i andre hovedemner og i andre fag.

Kapittel 1: Generell informasjon

Også i valet av litteratur, ikkje minst sakprosa, kan det vere fruktbart å utnytte stoff og tema som elevane arbeider med i andre fag.

Kapittel 1: Generell informasjon

Når elevane til dømes skal lære om rapportskriving i norskfaget, er det naturleg å la dei velje eit tema frå yrkesfaget.

Kapittel 1: Generell informasjon

Fagintegrering og tverrfagleg samarbeid vil i mange høve vere naturlege arbeidsformer i norskfaget.

INNLEIING

Samstundes bør arbeidet i faget heile vegen ta sikte på ein heilskap av historie, geografi og samfunnskunnskap.

INNLEIING

På småskulesteget er dei samfunnsfaglege momenta i stor grad integrerte delar av breie, tverrfaglege emne.