Plan og læremidler emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

stilling bør kun belyse de tilsvarende Læsestykker. Hvad Læreren har fortalt, gjengives af Børnene, som faa det tilsvarende Stykke i Læsebogen til Gjennemlæsning hjemme og til Gjengivelse i næste Time. I den frivillige Skoletid tilegnes Fædrelandets Historie nøiagtigere og mere i Sammenhæng, ligesom der ogsaa i Forbindelse med fremmede Landes Jordbeskrivelse meddeles saadanne Begivenheder i disse Lande, der have faaet …

Ved Siden af Lærebogen bør benyttes, paa Skolen og i Hjemmet, en historisk Læsebog, der bør være i fragmentarisk Fremstilling og væsentlig indeholde udførligere Biografier af Historiens mest fremtrædende Mænd og Kvinder, Skildringer fra de epokegjørende Begivenheder (f. Ex. Perserkrigene, puniske Krige, Opdagelsernes Tid, Tretiaarskrigen o. lign.), samt kulturhistoriske Billeder (f.

Gjennemgaaelsen maa rette sig efter elevernes udviklingstrin og paa den anden side lempes efter den tid, man har til sin raadighed.

Man benytter til støtte hvad der staar i de historiske lærebøker, og, om man finder det ønskelig, ogsaa et kort omrids.

MÅL

Blir det ikke brukt noen særskilt lærebok i verdenshistorie, må læreboken i Norges historie ha med det verdenshistoriske stoff som trengs.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Jamsides med dette må ein byggja på samtidsskildringar i litteraturen avmåta for alderssteget.

111. Rettleiing. › Innleiing.

5. Leseboka skal alltid visa til den boka som lesestykket er teki frå, dersom boka høver for alderssteget.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Lærebokforfatteren må legge vekt på å få læreboka i verdenshistorien slik at den taler både til følelse og fantasi hos elevene og skaper interesse omkring emnet.

Pensum.

I historieromet skal det vere: Historiske kart og atlas i klassesett; historisk bilettilfang, t. d. plansjeverk som syner kulturvokster, levemåte,

Den bør ha gode illustrasjoner og tilvisinger til brukbart illustrasjonsmateriale, f. eks. historiske kart og tilvisinger til billedmateriale, diagrammer, filmer, bøker som skolen bør ha og som bl. a. kan gi stoff til arbeidsoppgaver.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

… bindet bør gi ca. 100 s. svensk og ca. 100 s. dansk lesning, vesentlig moderne litteratur om ungdom i de to land. Enkle dikt bør være med. Det må gis fyldige ordforklaringer. Arbeidshefter til lesebøkene. Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med spørsmålsserier til bruk ved stillelesning av utvalgte stykker. Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet …

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

(Inntil videre må en benytte de lærebøker som er godkjent for de tilsvarende trinn i folkeskolen, framhaldsskolen og realskolen.) B.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Stoffet i lærebøkene skal i vesentlig grad tjene som arbeidsstoff.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

HJELPEMIDLER

6.1 Undervisningsmidler Den grunnleggande kunnskap om de forskjellige emner vil det være, naturlig at elevene får gjennom grunnbøker.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Stoff til slike oppgåver må ein kunne finne i forskjellige aviser, tidsskrifter og i læreboker i andre fag.

HJELPEMIDLER

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden og den relativt store valgfrihet.