Læreplanatlas

Plan og læremidler emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Det er af stor betydning, at der læses saa meget som muligt.

Norsk1903 s. 8 NB
Alle 26 sitater
1925Middelskolen (1925)

Skal den stille lesning gjøre den tilsiktede nytte i denne retning, bør teksten selvsagt være ny for elevene, ikke kjent på forhånd.

Norsks. 9 NB
«Dette settes til omtrent 100 leseboksider, hvorav en tredjedel skal være landsmål.»
Norsks. 8 NB
«I de to siste klasser leses det utvalg som skal legges op som eksamenspensum.»
Norsks. 8 NB
Alle 22 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

54 rommene mellom linjene er for små, d. papiret er gjennomskinnelig, eller det reflekterer lyset for sterkt.

Norsk1965 s. 54 NB

I. Mål. › Innleiing.

Gjennom* stutte lesestykke skal borna få a. eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b.

Norsk1964 s. 50 NB
«Det vises her til Kirke- og undervisningsdepartementets katalog for barneboksamlinger og til publikasjoner fra barneavdelingen ved de større biblioteker — både med omsyn til ordningen»
Norsk1965 s. 53 NB
Alle 342 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Klasse III

I klasse I bør en få gjennomgått minst ⅓ av det pensum som skal legges opp til eksamen.

Norsk1959 s. 25 NB

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

I 5. klassen les ein så det som står att av hovudverka som vert lagde opp til eksamen og går gjennom dei luter av pensum som klassen ikkje har lesi før.

Norsk1959 s. 30 NB

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

Norsk1959 s. 22 NB
Alle 103 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Lengden på lesestykkene vil variere etter klassetrinn og etter emnets art.

Samfunnsfags. 182 NB

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider.

NorskPlan 2 · 8. skoleår · lesnings. 79 NB

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Videre bør en også ta med andre oppgaver, som f. eks. grafiske framstillinger, forming av relieffkarter, kart-tegningsoppgaver, billedmontasjeoppgaver o. likn.

Samfunnsfags. 182 NB
Alle 156 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si. Artikulasjonsøving i forbindelse med lydinnlæring. Leseøving ved hjelp av bokstavbrikker, lesespill, lesekort og annet materiell. Lettleste bøker tas i bruk. Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått. Skriftlig norsk: Skriftlig og muntlig opplæring går hånd i hånd. Tegne og skrive bokstaver og ord i …

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1. klassetrinn)s. 93 NB

LÆRESTOFF

Orienteringsfaget omfatter stoff fra de tidligere fag og fagområder: Heimstadlære Heimkunnskap Samfunnsfagene: historie, geografi, samfunnskunnskap. Naturfagene: biologi med helselære og plantestell, fysikk, kjemi.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 223 NB

LÆREMIDLER

2. En bok barna kan arbeide seg glad i fra første dag på skolen.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 106 NB
Alle 39 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

EMNEPLAN

Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

Historie1974 s. 154 NB
«For de områder som elevene skal fordype seg i, bør fremstillingen være så bred at det blir plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden»
Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 113 (utledet) NB

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei elevane som har bestemt seg for å ta berre 3-timarskurset, må få høve til å fordjupe seg i eit emne innafor norsk kulturhistorie i vidaste meining.

Norsk1974 s. 215 NB
Alle 77 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆREMIDDEL

Komplett læremiddelsystem for opplæring i norsk, eller lærebøker og lærarhandbøker med tilpassa materiell for munnlege og skriftlege øvingar.

Norsk1980 s. 130 NB

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Emnet kan takast som ei større arbeidsoppgåve, eller det kan eventuelt takast i 3. klasse i samband med arbeidslivet.

Samfunnsfag1980 s. 206 NB

LÆRESTOFF

I tillegg til eit systematisert lesestoff må det vere rikeleg utval av utfyllande lesnad som høver til det nivået elevane står på, og som appellerer til interessene deira.

Norsk1980 s. 129 NB
Alle 105 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76
«For emneområdene språkiakttakelse og språkøving vil undervisningsstoffet måtte hentes fra ulike kilder som tekstsamlinger eller emnehefter, tidsskrifter og aviser.»
Norsk1975 s. 235 NB

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

- dialekt By- og bygdebøker, gards- og ættesoger Skriftlige kilder ellers som brev, dagbøker, protokoller, lagsbøker, aviser, biografier, skifte, skjøte, folketellingslister. Kart og bilder Utenfor skolen er det selvsagt med et godt samarbeid med det lokale museet, eventuelt også private samlinger og kommunale og private arkiv. Dessuten bør en trekke inn «ressurspersoner», folk som sitter inne med verdifull tradisjon og/eller …

Samfunnsfag1992 s. 415 NB

EMNEPLAN

Før innføringen i elementær språkvitenskap vil det være behov for en spesiell lærebok eller arbeidsbok.

Norsk1975 s. 235 NB
Alle 322 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner