Plan og læremidler emne

IV. Literaturhistorie.

Det vil være hensigtsmæssig at denne fremstilling støtter sig til en lærebok.

Det vil være en støtte for mors maalsundervisnin gen om der for hver klasse kan indrettes et litet haandbibliotek, som elevene kan benytte til hjemmelæsning.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1.

II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

Elles må ein — så langt råd er — fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som vert godkjende til bruk i skulen.

IV. Gamalnorsk. › Klasse IV (1 time)

Ein les her eit utval av folkeviser. Omfråm eit pensum på 30 sider les ein så mykje ein vinn på. Repetisjon av heile pensumet (80 sider). Til orientering i folkediktinga bør ein lesa K. Liestøl: Norsk folkedikting.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum

Romet skal ha hyller eller skåp for handbøker, plansjeverk, seriebøker og tidskrift.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det kan ein gjera ved at ein ei tid samlar seg om eit verk, ein forfattar, ein tidbolk eller eit visst emneområde.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › 9. klasse.)

… (7., 8. og 9. klasse.) 10. Johan Bjørge: Arbeidsliv og samfunnsliv. Norsk lesebok for fag- skoler. 11. Bjørge og Coward: Lesebok for framhaldsskolen. I og II 12. Mimi Sverdrup Lunden: De frigjorte hender. Dette er bare noen eksempler. Det finnes flere. Listen bør ellers suppleres med flere boktitler etter hvert som det kommer ut passende bøker på dette området. Eksempler …

Læreren velger lesestykker for elevene ut fra sitt kjennskap til deres prestasjonsevne og interesselegning.

Lesning.

En kan nevne motiv som: forholdet mellom barn og voksne, lærer og elev, fattig og rik. by og land; en kan følge det religiøse problem, et politisk eller moralsk problem gjennom noen bøker, eller en kan ta for seg et yrke eller en landsdel.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter.

ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Det er viktig at lesestoffet velges slik at det virkelig appellerer til elevenes interesse på de forskjellige trinn.

HJELPEMIDDEL › 6.1. Lærebøker.

Elevane treng ei lærebok i islandsk. Om oppbygginga av denne viser ein til 3.3. Kommentarar til emnelista. Dessutan skal dei ha ei høveleg stor ordbok. Det er føresetnaden at skulen skaffar kompletterande lesestoff på islandsk-

HJELPEMIDDEL › 6.2. Andre hjelpemiddel.

Skulen må i klassesett eller i boksamlinga skaffe noko islandsk litteratur til utfylling- Det bør vere islandske aviser og tidsskrift, og elles nokor lettare islandsk litteratur, folkeminne, forteljingar, eventjelt faglitteratur, skulebøker o.l.

HJELPEMIDLER

Ved siden av grunnbøkene må elevene og læreren ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Emnet kan tas som en større arbeidsoppgave, eller kan eventuelt tas i 3. klasse i forbindelse med arbeidslivet.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit utval av nyare bransjetidsskrift

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i valgfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk osv.

HJELPEMIDLER

Klassesett av høvelig nordisk skjønnlitteratur, og av ikke-nordisk skjønnlitteratur i oversettelse.

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg som møter interesser og behov hos jenter og gutter.

Mål

Skolen treng og eit allsidig utval av faktabøker, tilpassa elevane sitt nivå.