Læreplanatlas

Plan og læremidler emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Læsningen av det obligatoriske artiumspensum henlegges til 2den og 3dje klasse.

Norsks. 57 NB
Alle 7 sitater
1911Middelskolen (1911)

Landsmaal læses gjennem hele middelskolen, som en naturlig fortsættelse av den læsning som har fundet sted i folkeskolen.

Norsks. 58 NB
Alle 15 sitater
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

Norsks. 16 NB
Alle 13 sitater
1925Middelskolen (1925)

I dette kan også inngå noen prøver på svensk, hvis en skole så ønsker.

Norsks. 9 NB
Alle 22 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«Stoffet må ein velja omhugsamt, såleis at det best råd er høver med framgangssteget og røynsleområdet til borna.»
Norsk1954 s. 49 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra. og som ein «høyrer» på skulen med å la fleire eller færre elevar gjeva att den same leksa.

Historiei planen: Soge1964 s. 85 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

Norsk1964 s. 59 NB
Alle 342 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Framstillingen kan gis i samme bok som grammatikken, eller i særskilt bok (hefte).

Norsk1959 s. 21 NB

Om lag 15 sider skal være svensk og om lag 15 sider skal være dansk.

Norsk1959 s. 22 NB

IV. Gamalnorsk. › Litteraturhistorie

I litteraturhistorie nyttar ein lærebok. I 3. klassen vil denne læreboka mest verta brukt som hjelpe- og oppslagsbok. Men når ein les pensum grundigare og meir samanhangande i 4. og 5. klassen, må litteraturhistoria òg lesast meir i samanheng. Serleg viktige avsnitt bør repeterast i siste klassen.

Norsk1959 s. 30 NB
Alle 103 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60
«I samsvar med leseplaner og metodiske anvisninger som er gitt foran, foreslår en disse bøkene for undervisningen i norsk i ungdomsskolen:»
Norsks. 93 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

70 En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

Norsks. 70 NB

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Det skal være oppslagsbøker og enklere fagbøker som høver til alderstrinnet.

Samfunnsfag1966 s. 164 NB
Alle 156 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

LÆREMIDLER

Ved siden av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllende lesning, statistiske publikasjoner, aviser, ukeblader, turistbrosjyrer, informasjonstrykk fra bedrifter, organisasjoner og myndigheter og fra fremmede staters utsendinger.

Samfunnsfags. 208 NB

I OG PÅ HAVET

Historiebøkene gir opplysninger om hvordan havet har vært nyttet som kommunikasjonsvei mellom land og folk gjennom tidene.

Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. skoleår)s. 232 NB
Alle 39 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Tiden etter 1945 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner: »
Samfunnsfags. 113 (utledet) NB
«De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.»
Samfunnsfags. 113 (utledet) NB

HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa.

Norsk1974 s. 240 NB
Alle 77 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆREMIDLER

Klassebibliotek i alle klasserom. Bøkene velges ut og byttes om etter elevenes interesser og behov.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 110 NB

VURDERING

Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene som er gitt i kapitlet Vurdering i mønsterplanens generelle del.

Samfunnsfags. 188 NB

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør ha tilgjenge til variert litteraturhistorisk stoff i klasserommet, slik at dei som ynskjer det, lett kan finne dei opplysningar dei treng.

Norski planen: Norsk m/skriftforming1980 s. 107 NB
Alle 105 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Det er viktig å finne arbeidsstoff som er tilpassa både det nivået elevane står på, og den studieretninga dei har valt.

Norsks. 17 NB

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

dialektprøver inntalte på band og teksthefte til prøvene eit godt utval av sakprosastoff i klassesett oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringa i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbiblioteket og i klassebiblioteket eit godt utval av norsk skjønnlitteratur, særleg nyare litteratur, i enkeltbind i skolebiblioteket tekniske hjelpemiddel som lydbandspelar/kassettspelar, platespelar, skriveprojektor, (overheadprojector), filmapparat, diasframvisar, og høve til å kopiere tekstar og …

Norsks. 35 NB

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

Norsk
Alle 322 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

LITTERATUR

Klassebiblioteket kan innehalde fagbøker og skjønnlitteratur saman med elevproduserte tekstar og bøker.

Norsk1986 s. 118 NB
Alle 26 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner