Plan og læremidler emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Den litteraturlæsning, der kan naaes med det ringe timetal, som afsættes til oldnorsk, navnlig i realgymnasiet og for de latinlæsende elever, vil dog blive altfor ubetydelig.

I dette kan ogsaa indgaa nogen prøver paa svensk, hvis en skole saa ønsker.

MÅL.

Lesebøkene bør inneholde lesestykker som knytter sig til heimbygdskunnskapen.

Som et rimelig kursorisk pensum for hele middelskolen finner man å kunne sette 300 å 350 sider, hvorav en tredjedel landsmål.

I klasse III (4 timer ukentlig) leses resten av eksamenspensumet.

II. Minstekrav.

Kvar bygd og kvar by — i sume høve jamvel kvar skule -- må ha sin eigen plan der det sermerkte for heimstaden kjem med.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Sers viktig er det at dei flinkare borna straks får ei bok til utfyllande lesing når dei greier å lesa på eiga hand.

3. En kort lærebok i litteraturhistorie som bare tar med de betydeligste forfattere og de viktigste strømninger i litteraturen.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Dette bindet bør gi ca. 100 s. svensk og ca. 100 s. dansk lesning, vesentlig moderne litteratur om ungdom i de to land.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på original språkene.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 50 sider. 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst. 4. å samtale om yrkesstoff fra viktige yrker. Pensum …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Arbeidet må ikkje berre byggje på den utdelte boka, men ein må dra inn alle emne som høver til det, både i norskfaget og i andre fag.

LÆREMIDDEL

Etter kvart som elevane lærer å lese, må ein og gjere flittig bruk av høveleg lesestoff.

VURDERING

Vurderingen tar utgangspunkt i skolens generelle målsetting, fagets spesielle målsetting og elevens forutsetninger på fagområdet, og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder og arbeidsformer som er nyttet.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må rekne med at skjønnlitterære tekstar vil vere det vanlegaste lesestoffet for ein del av elevane, medan det for andre kan vere naturleg å leggje hovudvekta på sakprosatekstar.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Det bør dessutan vere høve til å kopiere tekstar og bilete.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- klassesett av høveleg nordisk skjønnlitteratur, og av ikkje-nordisk skjønnlitteratur i omsetjing

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Læremidler

atlas, globus, plansjer, oversikter, bildemateriell, klipparkiv osv. Skolen trenger også et allsidig utvalg av faktabøker, tilpasset elevenes nivå. Lærebøkene må være mest mulig ajourført. I en konkret og aktuell undervisning må en også trekke inn varierte kilder fra lokalmiljøet: lokalavis, samlinger og museer og folk med spesielle erfaringer. Nærområdet må brukes som læringsressurs.