Plan og læremidler emne

Litteraturhistorie læses ikke efter nogen særskilt lærebog, men en samlet oversigt over udviklingens gang gives i tilslutning til, hvad den historiske lærebog derom meddeler.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

I 3. klasse kan barna seiv lese bøker om det som er nevnt ovenfor.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Det vil vera nyttig om elevane les minst ei av dei vanlege lærebøkene på sidemålet sitt, t. d. læreboka i litteraturhistorie, Noregshistorie, geografi.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Andre høvelege emne er «lengdesnitt» gjennom historia, dagsaktuelt i historisk lys, konfrontasjon med historia gjennom tekster, biografiske emne og emne frå folkeminne, kunst, litteratur, musikk; dessutan emne frå økonomi og politikk.

Arbeidsplan.

Ein les nordisk historie til og med året 1814 i gymnaslæreboka.

Kapittel 10: DISPOSISJON AV INNHOLDET I FAGPLANENE › 2. Mål:

56 3 4 5 Emneplan: De kognitive målene er spkt konkretisert gjennom et utvalg av sentralt stoff. Fagplanene er ikke minimumsplaner med fastsatte minstekrav.

Kapittel 10: DISPOSISJON AV INNHOLDET I FAGPLANENE

Fagplanene er redigert i samsvar med følgende skjematiske Oppstilling: 1, Generell informasjon

ARBEIDSMÅTER

Elevene må arbeide med stoffet på ulike måter, i arbeidsbøker og gjennom foredrag og dramatisering.

LÆRESTOFF

Ut frå lærebøkene, den orientering læraren gjev og det som kjem fram i klassen, skal eleven sjølv gjere seg opp ei meining om dei spørsmål det gjeld.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

… osv.). Jordas historie (urtid, oldtid, middeltid, nytid) . Jordas klimabelter, oversikt. Utvikling og karakteristiske trekk ved jordas dyreliv og planteliv. Hvordan livet føres videre. Livet på slettelandet. Generell oversikt, deretter et område spesielt. Eks.: Pampaen. Natur (trekk fra Prærien. fysisk geografi). Pusztaen. Næringsgrunnlag Myrene i Øst- Angola, (plante- og dyreliv) . Sletteland. Folk - bosetting. Folk — bosetting. Livet i …

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Det må være skap- og hylleplass før handbøker, tidsskrifter, leksika, statistisk materiale, atlas, et utvalg av topografiske, geologiske og økonomiske kart i klassesett, luftfotografier, stereoskop og modeller.

I. Nordens historie

Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker, det forutsetter igjen en viss erfaring og spesiell interesse hos læreren.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få arbeide med stoffet på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og medier, og gjennom foredrag og dramatisering.