Litteratur

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Forteljingar, noveller og eventyr bør få brei plass, men elevane må og få lese heile bøker.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elever på alle klassetrinn bør få lese hele verk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Litteratur: Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff om ungdomsproblem og noko svensk og dansk på originalspråket.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

… mellom kjønna, A B C og lesebøker for småklassane må gje eit variert bilete av interesser, aktivitetar og miljøbakgrunn hos kvinner og menn, jenter og gutar. Litteraturutval må tilgodesjå interessene til båe kjønna. Det er vel knapt noko fagområde som betre enn høvelege litterære tekster gjer det mogeleg å kome inn på tilhøve mellom kjønna på ein naturleg måte. Både …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må fa lese poesi og prosa på hovudmålet og sidemålet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Norsk spelar ei særs viktig rolle for å fremme jamstelling mellom kjønna, A B C og lesebøker for småklassane må gje eit variert bilete av interesser, aktivitetar og miljøbakgrunn hos kvinner og menn, jenter og gutar. Litteraturutval må tilgodesjå interessene til båe kjønna.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Elevane bør lære enkle vers, salmar og songar på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar som er mogne for det, bør få eit allsidig kjennskap til litteraturen. Elevane må da få velje bøker frå ulike epokar og frå ulike litterære retningar.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Litteratur: Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar på alle klassesteg bør fa lese heile verk.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Forutan utval av god litteratur bør ein dra inn dagspresse, vekepresse og reklame, og det språket barn og ungdom møter i bøker, blad, songtekstar, filmar, radio og fjernsyn, slik at dei lærer å vurdere ymse slag bruk av morsmålet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

… oppgaver som er nevnt for 7. klassetrinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller. En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må få møte noveller, romanar og skodespel, barne- og ungdomsbøker og bøker for yaksne.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff: Lesing av ymse slag litteratur. Større kjennskap til forfattarar og bakgrunn. Avislesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

I det svenskspråklege utvalet bør også finlandssvenske diktarar vere representerte.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… noe svensk og dansk på originalspråket. I det svenskspråklige utvalget bør også finlands-svenske diktere være representert. Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk. Ungdomsbøker. Moderne litteratur. Klassisk litteratur. Sakprosa. Elevene bør bli kjent med romaner, skuespill, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk. En del av tekstene må være på sidemålet. Ved valg av …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Elevane bør bli kjende med romanar, skodespel, noveller, enkle essay, moderne og klassisk lyrikk.

Lyrikklesing.

OG I OG PÅ HAVET

(Svært enkelt er til dømes å reinse og servere spekesild.) Til alle desse delane av emnet bør det knytast stoff frå litteraturen, frå det rike tilfanget av poesi og prosa som tek sitt utgangspunkt i havet og livet i og på havet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner hentet fra samfunnsliv, yrkesliv og fra naturen, stoff om ungdommens egne problemer og noe svensk og dansk på originalspråket.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Men rim og regler, barnesongar og eventyr vil og høve godt til framføring.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… julegaver, julekort, fest i klassen). Samiske juleskikker. Jul hjemme og ute. Jul i andre land. Faste (fastelavnsris, skikker i andre land). Påske (symboler, dekorasjoner). 1. mai. 17. mai (flagget, «Ja, vi elsker», barnetog). Pinse. Sankthans. Olsok. Naturen Livet i naturen skifter med årstidene. Høst (trær, frukter, bær, grønnsaker). Vinter (vanlige skogsdyr, småfugler, miljøvett). Vår (snøsmelting, spiring, vårplanter, trekkfugler). Sommer (husdyr, …

b. Samfunnsfag › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › HISTORIE

… Germanske folkevandringar. Germanske rike. Den arabiske folkevandringa. Kyrkje og kloster : Livet i klosteret. Helgenar. Pilegrimsferder. Sjukestell. Skole. Kunst. Kyrkjebygg. Lensstyre og riddarliv: Føydalsamfunnet. Riddarborga. Riddaridealet. Krossferder. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongsspegelen. Byar og handel: Kaupang og kjøpstad. Bryggja i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsvegar i Europa. 6. klassesteget Det gamle Egypt: Samfunnsliv. Styreform. Nilen si rolle. Byggverk. Kunst. Mytologi. Dei …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Elevene må få lese norsk og utenlandsk litteratur, men den norske bør være den viktigste.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få lese norsk og utanlandsk litteratur, men den norske bør vere den viktigaste.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Han må prøve å få elevane til å forstå verdien av god fritidslesnad.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Heilt frå første skoleåret bør læraren oppmuntre elevane til å lese på eiga hand.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er ein viktig del av morsmålsundervisninga å gje elevane innføring i verdfull litteratur.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Litteratur: Tekstar til skolebruk bør innehalde utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emne henta frå samfunnsliv, yrkesliv og frå naturen, stoff om ungdomsproblem og noko svensk og dansk på originalspråket.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Litteraturhistoriske opplysningar gjev ein når læraren finn det naturleg, eller når elevane viser spesiell interesse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan vere litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tida, det landet, det emnet cl. som er bakgrunn for diktverket. Det kan såleis vere naudsynt at læraren gjev - eller hjelper elevane til sjølv å skaffe seg - ei førehandsorientering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Litteraturhistoriske opplysninger gis når læreren finner det naturlig, eller når elevene viser spesiell interesse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det kan dreie seg om litteraturhistorisk kunnskap eller kunnskap om den tiden, det landet, det emnet e.l. som diktverket behandler.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Likeså må en vurdere elevenes kjennskap til norsk litteratur.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Likeins må ein vurdere kjennskapen til norsk litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Litteraturhistoriske opplysningar gjev ein når læraren finn det naturleg, eller når elevane viser spesiell interesse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Hovudvekta må liggje på oppleving av litteraturen; kunnskap og dugleik må komme i andre rekkja.

Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

b. Samfunnsfag › VEILEDENDE ÅRSPLANER › SAMFUNNSKUNNSKAP › 6. klassetrinn

Massemedier: Aviser. Magasiner. Radio. Fjernsyn. Samiske aviser. Samisk kringkasting. Kulturelle institusjoner: Kirke. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Spesialbibliotek for samisk litteratur, Karasjok. Samiske samlinger. Lov og rett: Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som gjelder barn. Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder. Samene: Den gamle sii'da- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… alle framstega eit gode for verda vår? Skole - utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Handverksutdanning. (Laugsskipnad.) Riddarskolar. Barneskolar. (Omgangsskolar.) Katedralskolar. Klosterskolar. Kunst. Biletkunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personar gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo 0.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) Nye varer for europearane. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personar.) Teknikk og vitskap. Viktige oppfinningar/oppdagingar …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Ny litteratur fra Island og Færøyene kan gis i norsk omsetting, helst nynorsk.