Litteratur emne

For hver klasse bør der være gjort et udvalg af læsestykker, poetiske og prosaiske, som skal gjennemgaaes eller læres udenad.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Gjennemgaaelsen af det udvalg, der lægges op til artium, bør fornemmelig foregaa i gymnasiets 2 øverste klasser.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

Af oldnorsk: a) paa reallinjen og af latinlæsende elever – et udvalg svarende til 30–35 sider i Nygaards ,,Udvalg af den norrøne litteratur»; (3 sider i Nygaards oldnorsk læsebog for begyndere regnes lige med 2 sider i udvalget).

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… ministre, parlament) Materiel fremgang. Kampen mellem England og Frankrig om kolonierne. (sjøkrigenv den nordamerikanske frihedskamp. Rusland under Peter den store. Fredrik II og Marie Therese. Sociale og religiøse forhold. Oplysningslitteraturen og reformbestræbelserne i 18de aarhundrede («de oplyste despo« ter» og deres virksomhed i Preussev, Rusland, Østerrig, Neapel, Spanien, Portugal, Danmark-Norge, Sverige). Den franske revolution og keiserdømmet. 1789—18 15. Frankrigs indre …

De nødvendige litteraturhistoriske oplysninger gis i tilslutning til det leste og i den utstrekning læreren finner påkrevet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Ellers bør en dette skoleåret legge vekt på stoff om alkoholspørsmål, ungdomsspørsmål og ungdomsorganisasjoner, film, teater, sport, idrett o. 1.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er.

C. Norsk utenrikspolitikk

Her skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende fremstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over andre.

I. Nordens historie

Dette alternativet er tatt med for å markere den frihet som den interesserte lærer har til å foreta et utvalg i stoffet, og til en viss grad konsentrere seg omkring sentrale og overordnede historiske problemstillinger, og gi elevene trening i å forstå og bruke historiske utsagn på ulike nivå.

LITTERATUR

Litteraturhistorisk kunnskap må trekkes inn for å gi elevene referansepunkter og linjer å orientere seg ut fra.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Aktivitetar som i 1.-6. klasse. Noko meir intellektuell tilnærming. Litteratur skal framleis gjennomsyre heile faget. Tekstar: Mykje av det same som i 1.-6. klasse tilpassa ungdomssteget. Hovudvekt på vaksenlitteratur - klassisk og moderne. Tekstar frå trivialkulturen og popkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audiovisuelle medietekstar. Brei sjangervariasjon (sjå skriftleg bruk av språket). Framleis stor vekt på elevtekstar. Litterære emne: Litteraturhistorisk hovudmønster tid …

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Her må en finne fram til tekster fra erfaringsverdenen til både gutter og jenter.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 7.-9. klasse

Aktiviteter som i 1.-6. klasse. Noe mer intellektuell tilnærming. Litteratur skal fortsatt gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-6. klasse, tilpasset ungdomstrinnet. Hovedvekt på voksenlitteratur, klassisk og moderne. Tekster fra triviallitteraturen og popkulturen. Aviser, blad, tidsskrift, audiovisuelle medietekster. Bred genrevariasjon (se skriftlig bruk av språket). Fortsatt stor vekt på elevtekster. Litterære emner: Litteraturhistorisk hovedmønster, tid og …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein også trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal lese og ha kunnskap om norrøn litteratur Eit prosaverk (t.d.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Kunnskap om språk og kultur

Arbeide med litteratur, litteraturhistorie og språkhistorie i samanheng og setje forfattarar dei arbeider med, inn på ei tidslinje.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- finne nokre ordtak i sitt eige nærmiljø, granske lokale stadnamn og snakke om kva dei tyder

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lese og skrive

- møte og oppleve eit rikt utval bøker, biletbøker og andre tekstar der både jenter og gutar spelar viktige roller.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese et utvalg sentrale norske tekster fra middelalderen fram til 1870 i original språkdrakt og reflektere over språk og innhold

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• låne og lese bøker fra biblioteket

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere

Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere over, vurdere og tolke formen og innholdet i antikkens tekster i oversettelse.