Ferdigheter og arbeidsmåter

Høytlesning stiller store krav til elevenes leseferdighet.

Norsklæreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får anledning til å forberede høytlesningen ved først å lese stille gjennom stoffet.

Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper.

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i

Høytlesning bør alltid være forberedt.

enten ved høytlesning,

Høyt- og stillelesning. Klar uttale.

NORSK. › VURDERING. › Lærestoff . › Lesning

… Klar uttale. Naturlig' betoning. C-od stemmebruk. Forståelse for skilletegn. Hollelesning. …

NORSK. › VURDERING. › Lærestoff . › Lesning

… Klar uttale. Naturlig' betoning. C-od stemmebruk. Forståelse for skilletegn. Hollelesning. …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

>T år de leser for å dele innhold oe opplevelse med andre-, er det ikke naturlig, å la seg merke med f eillesninger .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Ved klasseundervisning vil det være naturlig både med stillelesning og høytlesning.- Lesning bor også foregå i andre samarbeidssituasjoner.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Det t første mote med lesestoff som er tilpasset leseferdigheten på alderstrinnet bør vanligvis ikke skje ved lærerens høytlesning.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Bruk av båndopptaker kt n få elevene til bevisst å arbeide ned artikulasjon, pausering og stemmebruk.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Målet bør være at hver enkelt når frrrn til sin egen n&turlige uttrykksform fri for M lesetnne" og for etterligning av lærerens lesning.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Elevene må få øving både i stille- og høytlesning Leseopplæringen kan foregå i sanlet klrsse, i grupper og enkeltvis.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

På dette trinnet vil det være nfturlig at høytlesning som oftest blir forberedt.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Elevene må få muligheter til fritt § kunne drofte en sak og komme med sporsmål og motargumenter.

Læreren må prøve å øke deres evne til å forstå det leste ved å utvide deres ordforråd og forestillinger.

Ved ensidig lydmetode kan auditivt svake elever få vansker med lydsammenbindingen og meningstydningen.

Lesesvake elever vil ofte forveksle formlike og lydlike bokstaver og ord, ha vansker med sammenbinding av lyder og oppfatning av det leste og føle ulyst

mestre sammenbinding og samtidig finne mening i en tekst, kan være en stor belastning på det tidlige lesestadium.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

disse sidene ved leseferdigheten: Lied leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Å observere detaljer i en tekst er den del av innholdsoppf etningen som faller lettest.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Med visse mellomrom bo' r læreren gi leseprov er hvor "forståelse og hastighet blir målt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 1. Leseforståelse.

1. Leseforståelse.

Elevene må derfor stimuleres til selv å gjøre seg kjent med nye ord og uttrykk.

Ved å bedre leseteknikken er det mulig å utvikle både lesefarten og leseforståelsen betraktelig.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Hvis feilene forrykker meningen, kan læreren stoppe ved et passende evanitt , gå tilbake i teksten og finne- ut av innholdet sammen med vedkommende elev.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Tilegnelsen av innholdet etter egen innsats virker som belønning.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Ved lesning ev sakprosa, inf ormes jonslesrling, vil det være naturlig med varierte former for innhold skontroll c-z Selvstendig lesning eller frilesning må orsr være med i leseprogrenmet .

Det må legges vekt på å få elevene til å lese tekster som stiller økende krav til innholdsforståelse, og elevene må stimuleres til å lese

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Sveiser i leseforståelse kan finne sted i forbindelse med slike tekster.

Det må legges stor vekt på å vekke elevenes interesse for verdifull lesning ved å venne dem til å lese både for å få opplevelse

Når elevene begynner å lese selv, bør litteraturopplæringen være slik at den gir veiledning og stimulerer til videre lesning.

De lesetekstene som blir presentert på de forskjellige lesenivåer, må være av en slik art at de fremmer leselysten.

Stor vekt legges da på å stimulere leselysten ved at elevene får oppleve teksten mer umiddelbart.

. Men det må være lærerens oppgave å sette det litterære stoffet inn i sin rette sammenheng slik at elevene får lyst til å lese

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

På alle trinn i grunnskolen skal det skjønnlitterære stoff gi elevene mer opplevelse enn kunnskaper og ferdigheter.

Viktig er det også at læreren forsøker å skape forståelse for verdien av god fritidslesning.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Barna må få en bok å arbeide seg glad i fra fyrste dag på skolen.

Norskundervisningen skal gi elevene glede ved å arbeide med bøker.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Avpasset lesestoff er et vilkår for et elevene skal bli glade i å lese og bli dyktige lesere.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Tekster ev nier skjønnlitterær karekter - opp- lavelseslpsning - bcsr utnyttes til å stimulere lese- lysten.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Dersom kunnskaper om forfatterne og deres verker, blir meddelt på en engasjerende måte, kan dette oke lysten til å lese hva de her skrevet.

I tillegg må skolen ha böker til utfyllende lesning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Slikt appellerende stoff må ha sin plass i lesebokene og i klassebiblioteket, klevene vil selv finne fram til det etter hvert som de tilegner seg den nodvendig leseferdighet, b.sr lære enkle vers, salmer og sanger på sidemålet.

I ethvert klasserom bør det være lett tilgang på egnet litteratur som bl.a. kan brukes til utfyllende lesning.

NORSK. › LÆREMIDLER.

En må ha til disposisjon variert 6"vingsmateriell for den grunnleggende opplæring.