Ferdigheter og arbeidsmåter

NORSK. › LÆREMIDLER.

Barna må få en bok å arbeide seg glad i fra fyrste dag på skolen.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Det er også nødvendig med hefter for å ?ve inn elementær leseteknikk.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Det er en fordel å ha sne. boker med tilrettelagt lesestoff for barn som allerede har noen leseferdig- het når de begynner på skolen, gjerne med oppgaver i forming o.a. i tilknytning til stoffet.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Elevene må ha adgang til et variert lesestoff tilpasset ulike lesenivåer oz interesser, del av stoffet bor foreligge i parallellutgåver som stiller ulike krav t'l leseferdighet of språklige forutsetninger.

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

… brevskrivning, meldinger og andre skriv, søknader, referat, sammendrag, studieteknikk, dlskusjonsog raøteteknikk, bibliotek- og bokkunnskap. Disse hjelpebøkene må ha elevinstruks jon og øvinger med selvkontroll der dette er mulig. Lesehefter til individuell lesning. Forslag til årsplaner på de forskjellige trinn. Lærerveiledninger. En 'må ha klassesett av barne- og ungdomsbøker, romaner og skuespill og et klassebibliotek som bør inneholde fremmedordbøker, oppslagsbøker, enkle …

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

En 'må ha klassesett av barne- og ungdomsbøker, romaner og skuespill og et klassebibliotek som bør inneholde fremmedordbøker, oppslagsbøker, enkle skjønnlitterære verker, boker med fortellinger og eventyr, og brosjyrer fra viktige organisasjoner.

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

En forutsetning for fullgod norskundervisning er et velutbygget bibliotek med lesestue.

Elevene skal få øving i de ulike leseteknikker som trengs til forskjellige formål.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

et som kjennetegner den dyktige leser, er at han tilpasser tenpo til stoffet og hensikten med det som leses.

For å kunne drive effektiv informasjonslesning, vil det være nödvendig at elevene tilegner seg god studieteknikk. Denne öves inn på en systematisk måte i tilknytning

Ved opplevelseslesning vil teknikken bli en annen.

Norsklæreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får anledning til å forberede høytlesningen ved først å lese stille gjennom stoffet.

. En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesningen.

En bruker denne teknikken når en fort vil prøve å få tak i hovedpunktene i en tekst eller når en leter i et register, en

Ved å bedre leseteknikken er det mulig å utvikle både lesefarten og leseforståelsen betraktelig.

Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning.

En leser hvert ord og anstrenger seg for å trenge inn bak teksten og forstå den.

Denne omhyggelige lesemåten brukes når en ikke bare vil ha oversikt, men også vil mestre detaljene.

Ved løsning av oppgaver vil det være naturlig at elevene lærer seg til denne leseteknikk.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

En må fortsette med innøving av ulike lese- teknikker, alt etter den tekst en velger or. clen hensikt en har med lesningen.

Norsklæreren må likevel sørge for at elevene får fortsatt øving og veiledning i de ulike leseteknikker.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

150 Retting av skriftlige' arbeider må tilpasses elevenes alder og ni/vå.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Få de laveste klassetrinn skal en være varsom med å rette elevenes frie skriftlige arbeider.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Ofte vil en oppnå et godt resultat om rettingen foregår som et direkte samarbeid mellom elev o ; " lærer.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Dette krever av skolen at den hos elevene skaper en folelse av samhørighet med mennesker som bor i land der barne aldri har vært , med folk som snakker språk som elevene ikke forstår, som ser ut annerledes, som har annen hudf&rge og lever under andre forhold enn de elevene kjenner fra sitt eget hjemsted.

men stillelesning må komme inn alt på første trinn,

Læreren må prøve å kontrollere og effektivisere stillelesningen ved passende øvinger,

Etter hvert som leseferdigheten øker, får stillelesning en stadig bredere plass.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Stillelesning og hgytlesnin klevene må få Sving både i stillelesning og hoytlesning og bli hjulpet til å bli kler over 'at hver av de to leseformene har sin egen spesielle tela ll*.

Norsklæreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får anledning til å forberede høytlesningen ved først å lese stille gjennom stoffet.

De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt - og i tilfelle av hvem - må være avhengig av verkets art.

Det bør i alle tilfelle veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Høyt- og stillelesning. Klar uttale.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Ved klasseundervisning vil det være naturlig både med stillelesning og høytlesning.- Lesning bor også foregå i andre samarbeidssituasjoner.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Elevene må få øving både i stille- og høytlesning Leseopplæringen kan foregå i sanlet klrsse, i grupper og enkeltvis.

Undervisningen i dansk og svensk bör legges opp slik at elevene får litt trening i å lytte (lydbåndopptak) til språkene og i noen utstrekning selv

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

På disse klassetrinnene bor også elevene fa trening i å mott? og vurdere informasjoner fra massemedier.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Det er viktig å legge forholdene til rette sink at elevene seiv kan være med å finne fram til kunnskapene.

De må få erfaring med å hente opplysninger fra ulike kilder, fra leksika, presse, kart, diagrammer, bilder, film o.l.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Læreren må venne elevene til å gjenkalle hele ordet, etter hvert hele perioden, i minnet, og til selv å kontrollere rikt Ut avskrift iktst kan markere et avsluttet arbeidsområde innenfor rettskrivning og være motiverende for treningen om gruppen eller klassen har oppnådd noenlunde lik ferdighet.

NORSK. › MÅL.

Elevene må gjerne få oruke notater (stikkord) til hjelp for minnet.

For å kunne drive effektiv informasjonslesning, vil det være nödvendig at elevene tilegner seg god studieteknikk.

Denne öves inn på en systematisk måte i tilknytning til både norsk og andre fag.

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

Ordliste» Hjelpebøker son gir innføring og oppgever i f. eks*, disse emnene: Vokal- og alf abetøvinger , ordkunnskap, rettskrivning, brevskrivning, meldinger og andre skriv, søknader, referat, sammendrag, studieteknikk, dlskusjonsog raøteteknikk, bibliotek- og bokkunnskap.

God studieteknikk må innøves.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

Å lære losrevne navn 6'ver en ofte lettest inn ved flittig bruk e,v kartlesning.

NORSK. › MÅL.

Uten at læreren går foran med et godt eksempel, kan han venskelig vekke elevenes interesse for god personlig uttrykksform.