Ferdigheter og arbeidsmåter

I mange tilfeller kan det gi störst opplevelse av teksten at læreren leser höyt for elevene.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Læreren bo*r være varsom med å vise fore.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Det kan lett fore til at elevene vil etterligne hans svar på en oppgave i stedet for å ta den som en utfordring til egne dramatiske skaperevner.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Men læreren må tidlig lese hoyt for dem rim og regler, små vers, enkle fortellinger og barnebøker på sidemålet.

Læreren bør lese og fortelle utvalgte rim og regler, eventyr og historier for barna.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Det t første mote med lesestoff som er tilpasset leseferdigheten på alderstrinnet bør vanligvis ikke skje ved lærerens høytlesning.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Forlesning ved gjennomgåelse av nye ord kan være til nytte for svakere lesere .

NORSK. › MÅL.

En stor del av den sakprosa som skal dekke elevenes behov for inf ormas jonslesning, vil de finne i lese- og lærebøker.

Læreren bør bygge på det litteraturutvalg som lesebökene har og med dette som utgangspunkt utvide elevenes kontakt med verdifull diktning, som samtidig er i samsvar

I de fleste tilfelle vil en lesebok danne ryggraden i leseopplæringen.

. Noe kjennskap til litteratur får elevene gjennom det utvalg lesebökene har.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte læreboker på sidemålet» Sidemålsopplæringen skal Ske elevenes kjennskap

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

Ordliste» Hjelpebøker son gir innføring og oppgever i f. eks*, disse emnene: Vokal- og alf abetøvinger , ordkunnskap, rettskrivning, brevskrivning, meldinger og andre skriv, søknader, referat, sammendrag, studieteknikk, dlskusjonsog raøteteknikk, bibliotek- og bokkunnskap.

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

Det er videre ønskelig med lydband i tilknytning til lærebøker, f. eks. med musikk og sanger, opplesning, korte introduksjoner til stoff og illustrasjoner, om mulig av vedkommende kunstner selv.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

Lesebøkene bør gi plass for ungdommens egne problemer, og ellers inneholde stoff av samme art som på det foregående trinn.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Ut fra lærebøkenes fremstilling, lærerens orientering og det som er kommet fram i klassen, bor det være mulig for eleven å gjøre seg opp en mening om det spørsmålet det gjelder.

Denne öves inn på en systematisk måte i tilknytning til både norsk og andre fag.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Ojennom. hele grunnskolen bor det være -en meget nær sammenheng mellom norsk og andre fag.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

?å de laveste klassetrinnene bor bl. a. heimstad- lære, kristendomskunnskap og norsk være nært knyttet til hverandre, formalt vil ikke dette stote Då særlige problemer, da klasselæreren vil undervise i alle fag.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Om en utnytter de muligheter som er til stede, vil det kunne legges opp årsplaner med fullstendig samordning av norsk og flere andre fag.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Også med musikklærer og f ormingslærer bor norsk- * læreren ha nært samarbeid.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Norsklæreren kan sorge for at elevene lærer utenat sanger som inno'ves i musikktimene, og f ormingslæreren kan la elevene illustrere stykker som leses i norsktimene.

På 4. - 6. klassetrinn vil det være naturlig å samordne mye av morsmålsopplæringen med orienteringsfagene.

Stoff fra naturfag og samfunnsfag vil ofte være velegnet til å öve opp og utvikle evnen til muntlig og skriftlig framstilling.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære .

Ofte vil det falle naturlig å samordne denne opplæringen med geograf iundervisningen.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF .

ner bor han te hensyn til mulighetene for samordning ev lærestoffet i ; de ulike samfunnsfagene og med endre fag.

Det höver godt å samordne denne undervisningen med en del av det geografistoffet som hörer til på de samme klassetrinn.

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og sosialkunnskap, er det en fordel om en i størst mulig grad behandler

En har å gjøre med tre beslektede fagområder, og en samordning av lærestoffet i disse fagene vil derfor være aktuelt på alle trinn i grunnskolen.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Yed srmtidig behandling ev beslektet stoff i de ulike fagene kan laireren til en viss grad samordne stoffet også ved fagdelt undervisning.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Ved periodelesning kan en periode med et fag evloses av en periode med beslektet stoff i et annet, men en slik ordning vil ikke være tilfredsstillende om en vil gå inn for en mer omfattende samordning kv de f egene det er tele om.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

I et samordnet opplegg for samfunnsfag kan en også bygge på emneundervisning.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

En forsoker da å sette sammen emner der en nytter lærestoff fra flere av fagene samtidig.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Ved é te noe om skolen og hjemmet fo*r i tiden, kommer det historiske aspektet' inn i bildet.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Gjennom geograf istof fet knytter vi forbindelser med endre land og forholdene i andre verde deler.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Fra geografi kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda.

Under sosialkunnskap vil det være naturlig å ta for seg følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv i vårt land.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Mellom, samfunnsfag og andre fag vil det or*ss være store muligheter for samordning av lærestoff og arbeidsoppgaver.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Ofte er deler av lærestoffet i ett av samfunnsfagene mer beslektet or nærmere knyttet til fag utenfor denne faggruppen enn til lærestoff i de andre samfunnsfagene.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Dette gjelcer i fyrste rekke naturfag, norsk, kristendomskunnskap op forming.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

305 Mulighetene for slik samordning ligger best til rette på barnetrinnet.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

På ungdomstrinnet, der f aglærersystemet vil være mer utbredt, kan en videre samordning likevel gjennomfares dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Naturfag er en faggruppe som ligger nær opp til seraf unnsf egene på barnetrinnet.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Biologistof fet om planter og, dyr er no*ye knyttet til geografiundervisningen på disse klassetrinnene.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Her kan en trekke inn stoff både fra historie og samfunnskunnskap.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

På barnetrinnet bor det være mulig å legge opp en årsplan for samordnet undervisning som omfatter både samfunnsfag og noturfap;.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Også her kan utgangspunktet for samordningen av lærestoffet være emneundervisning.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Prinsippet blir det samme som ved emneundervisning innenfor hvert enkelt fag eller innen samfunnsfaggruppen.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Men ved å trekke naturfagene inn i bildet har vi muligheter for å lage et langt mer variert opplegg.