Kilder og studieteknikk

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- planleggje og vurdere emneopplegg, ekskursjonar, arbeidsoppgåver

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Norsklæraren må gjennom heile skoleåret prøve å oppmuntre til gode arbeidsvanar, og han bør ha eit. nært samarbeid med lærarar i andre fag.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- lage lister etter bestemt system (alfabet, antall, art, størrelse osv.) — utviding av ordforråd : fremmedord, ordforklaring

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Studielesning — informasjons lesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Hjelpeboka i studieteknikk må derfor ha øvingsstoff, men elevane bør og fa lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Likevel er det norsklæraren som har hovudansvaret for opplæringa i studieteknikk.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skolen skal lære elevane gode studievanar. Denne opplæringa kan ikkje knytast til eit visst fag eller til visse timar, men skal ha plass i all undervisning.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør etter kvart venje seg til å planleggje sitt eige arbeid for eit lengre tidsrom.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- moment til oppgjeve emne, ordne og strukturere stoff (disponere)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- intervju

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Innskolingsperioden: Elevene vennes til å bli fortrolige med skolesituasjonen. Orientering i klasserommet, skolen og skolegården. Innøving av gode arbeidsordninger. Skape kontakt og trygghet. Læreren gjør observasjoner om elevenes modenhet, ordforråd, kjennskap til bokstaver 0.1. Leseforberedelse: Frigjøring gjennom lek, sang, bevegelse, forming, skaping og samtale om opplevelser fra barnas egen verden - hjemme, ute og på ♦skolen. Sansetrening gjennom konsentrasjonsøving, øving …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- utviding av ordforråd : lage forklarande definisjonar 7. klassesteget Studieteknikk Arbeidet med studieteknikk held fram. Frå og med 7. klassesteget gjer ein dette meir inngåande. Ein grunngjev kort kvifor spesielle arbeidsmåtar er formålstenlege. Elevane bør få ei bok i studieteknikk, som kan dekkje dei tre siste skoleåra. Det studietekniske stoffet gjennomgår ein i førstninga av skoleåret. Arbeidet må ikkje …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ein der det er naturleg gje enkle opplysningar om forfattarane i tilknyting til dei tekstane ein les. 8. klassesteget Studieteknikk: Vidareføring av arbeidet frå 7. klassesteget. Ein går no noko vidare i læringspsykologi. Taleopplæring: Dei oppgåvetypane som er oppførte for 7. klassesteget, kan nyttast på 8. klassesteget og. Det vil vere rimeleg om ein på dette klassesteget set noko større …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Studielesing med samtale og forklaring av vanskelege ord og vanskelege tekstar kan ein ha i samla klasse eller i grupper.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

99 — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein grunngjev kort kvifor spesielle arbeidsmåtar er formålstenlege.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… vår litterære arv. På 7. klassesteget bør ein der det er naturleg gje enkle opplysningar om forfattarane i tilknyting til dei tekstane ein les. 8. klassesteget Studieteknikk: Vidareføring av arbeidet frå 7. klassesteget. Ein går no noko vidare i læringspsykologi. Taleopplæring: Dei oppgåvetypane som er oppførte for 7. klassesteget, kan nyttast på 8. klassesteget og. Det vil vere rimeleg om …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når ein skal løyse oppgåver, bl. a. i matematikk, er det naturleg at elevane lærer seg å bruke denne leseteknikken, likeins ved øving i kritisk lesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ein der det er naturleg gje enkle opplysningar om forfattarane i tilknyting til dei tekstane ein les. 8. klassesteget Studieteknikk: Vidareføring av arbeidet frå 7. klassesteget. Ein går no noko vidare i læringspsykologi. Taleopplæring: Dei oppgåvetypane som er oppførte for 7. klassesteget, kan nyttast på 8. klassesteget og. Det vil vere rimeleg om ein på dette klassesteget set noko større …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skolen skal lære elevane gode studievanar. Denne opplæringa kan ikkje knytast til eit visst fag eller til visse timar, men skal ha plass i all undervisning.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- notat-teknikk — referat — samandrag

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- notat-teknikk — referat — samandrag

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : samle ord til oppgitt emne. Lage sak-ordpensum.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Skoleåret bør likevel ta til med ei oppfrisking.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- alfabetøving, bruk av ordliste,

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- samle opplysningar frå fleire kjelder, lage kjeldeliste for eit bestemt emne

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i Norden. Aktuelt stoff. 4. klassesteget Skolen - arbeidsplassen min: Kva inneheld skolen vår? Kva dei ulike romma tener til. Hjelpemiddel (fritt skolemateriell, bibliotek, plansjar, audiovisuelle middel osv.). Kvar finn eg lærestoff? Personalet (skoleadministrasjon, lærarar, vaktmeister, helsepersonale, reinhaldspersonale osv.). Livet påi omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensreglar, instruks (elevråd, lærarråd, klasseråd, samarbeidsutval osv.). Plikter og rettar for elevane og dei tilsette.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Det er viktig at elevene får mye øving i å bruke geografiske hjelpemidler.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Forholda må leggjast slik til rette at elevane sjølv kan lære å finne fram til kunnskapane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ordlista bør bli eit naturleg hjelpemiddel når ein elev er usikker på skrivemåten av eit ord.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : samle ord til oppgitt emne.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ombering, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling) . Bank. Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre omgrep i samband med reiser. Lese tidtabell og ruteplan. Reinhaldsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding). Vegstellet (brøyting, reparasjonar, asfaltiegging). Kunst og kulturliv. Bibliotek, teater, konsertar. Aviser, radio og fjernsyn. Skolestell. Kyrkjer. Museum, minnesmerke. Idrett. Landet vårt. Noreg …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- samle opplysningar frå fleire kjelder, lage kjeldeliste for eit bestemt emne

ARBEIDSMÅTAR

I denne samanhengen bør elevane lære å bruke ordbok.

OG I OG PÅ HAVET

Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må få øving i å bruke de hjelpemidler som fins i bøkene, bl.a. forord, innholdsfortegnelse og register, tabeller og illustrasjoner, ordliste og sammendrag.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

- litterær lesning med vekt på forståelse og oppleving. — studie lesning : Større krav til lesefart under skumlesning (oversikts- og lokaliseringslesning) . Bruk av oppslagsbøker. Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må få øving i å bruke dei hjelperåder som finst i bøkene, bl. a. forord, innhaldslister og register, tabellar og illustrasjonar, ordlister og samandrag.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- bruk av tabellar, katalogar, register, statistikk og grafisk framstelling

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Det læraren seier, bør i første rekkje hjelpe elevane til sjølv å leggje merke til og sjølv å gjere seg sine tankar, og dermed hjelpe dei til både å stille spørsmål og gje svar.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › LÆRESTOFF › Heimstadlære. › 4.-6. klassetrinn › 9. Vi forsker selv.

9. Vi forsker selv.

OG I OG PÅ HAVET

Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

klassesteget Kart over klasserom, skolegård, nærmaste området kring skolen. Kartforståing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- samle opplysningar frå fleire kjelder, lage kjeldeliste for eit bestemt emne