Kilder og studieteknikk

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- utviding av ordforråd : lage forklarande definisjonar 7. klassesteget Studieteknikk Arbeidet med studieteknikk held fram. Frå og med 7. klassesteget gjer ein dette meir inngåande. Ein grunngjev kort kvifor spesielle arbeidsmåtar er formålstenlege. Elevane bør få ei bok i studieteknikk, som kan dekkje dei tre siste skoleåra. Det studietekniske stoffet gjennomgår ein i førstninga av skoleåret. Arbeidet må ikkje …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- referat — samandrag

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein les seint og grundig for å forstå og hugse innhaldet og kanskje gjere greie for det skriftleg eller munnleg.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : samle ord til oppgitt emne. Lage sak-ordpensum.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein grunngjev kort kvifor spesielle arbeidsmåtar er formålstenlege.

OG I OG PÅ HAVET

Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- enkel rubrisering

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- finne viktige setningar i eit stykke

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- øve vurderingsevne og kritisk holdning ved enkel rubrisering (for/mot, positiv/ negativ) — vanlege forkortingar

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

… d (nd, Id, rd) — forenkling av dobbelt konsonant — ord som lett forveksles (godt/gått, for/får 0.a.) — hovedsetningen — komma mellom to hovedsetninger — ordklassene, bøyningsøvinger — enkel analyse Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat-teknikk — referat — sammendrag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) .

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Studieteknikk: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. En går nå noe videre i læringspsykologi. Taleopplæring: De oppgavetypene som er oppført for 7. klassetrinn, kan også nyttes på 8. klassetrinn. Det vil være rimelig om en på dette klassetrinn stiller noe større krav til elevenes formuleringsevne. Leseopplæring: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå og med 7. klassesteget gjer ein dette meir inngåande.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå og med 7. klassesteget gjer ein dette meir inngåande.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

I arbeidet med orienteringsfaget gjelder det kanskje mer enn i andre fag å legge vekt på — å stimulere elevenes trang til å bruke sine sanser : oppdage, spørre og undre seg, — å bygge på elevenes egne interesser, iakt- takelser, opplevelser, fantasi og erfaringer, — å utvikle gode arbeidsvaner, rasjonelle læringsmetoder og effektiv studieteknikk hos elevene.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Det studietekniske stoffet gjennomgår ein i førstninga av skoleåret.

OG I OG PÅ HAVET

Det er viktig at læraren hjelper dei til å meistre elementær studieteknikk og rett arbeidsmåte når det gjeld natur- og samfunnsorientert lærestoff.

OG I OG PÅ HAVET

Utvikling og bruk av høvelege arbeidsmåtar blir derfor eit mål i seg sjølv i arbeidet med orienteringsfaget.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Det er viktig at læreren hjelper dem til å mestre de elementære studietekniske ferdigheter og arbeidsmåter når det gjelder natur- og samfunnsorientert lærestoff.

ARBEIDSMÅTAR

- å utvikle gode arbeidsvanar, rasjonelle læringsmetodar og effektiv studieteknikk hos elevane.

OG I OG PÅ HAVET

Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

I arbeidet med orienteringsfaget gjelder det kanskje mer enn i andre fag å legge vekt på — å stimulere elevenes trang til å bruke sine sanser : oppdage, spørre og undre seg, — å bygge på elevenes egne interesser, iakt- takelser, opplevelser, fantasi og erfaringer, — å utvikle gode arbeidsvaner, rasjonelle læringsmetoder og effektiv studieteknikk hos elevene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når lesinga skal vere grunnlag for arbeidsoppgåver, bør lærar og elev mest mogeleg i fellesskap komme fram til dei spørsmål og oppgåver som ein bør ta opp i samband med eit emne, eit dikt, ein roman e.l.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Elevene må på et tidlig tidspunkt læres til å bruke ordliste slik at de kan få rask og effektiv hjelp av den.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- alfabetøving, bruk av ordliste,

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Lærebokforfattere og lærere bør bevisst gå på jakt i faglitteratur og kildemateriale etter opplysninger om betydelige kvinner, og holde utkikk etter interessant kvinnestoff i dags- og tidsskriftpresse og i massemedia.

OG I OG PÅ HAVET

Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

… arbeidet planlegges nøye av lærer og elever i fellesskap. Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne? Kan vi spørre noen? Kan vi lese om det? Kan vi selv fortelle om det i sandkassa? Kan vi lage en sang om det? Kanskje noen kan gjøre det ene og noen det andre? Også når det …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dei må lære å hente opplysningar frå ulike kjelder, og når det høver, bør dei gjere ekskursjonar i tilknyting til dei emna dei arbeider med.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dei må lære å hente opplysningar frå ulike kjelder, og når det høver, bør dei gjere ekskursjonar i tilknyting til dei emna dei arbeider med.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I noen monn vil det også være mulig å få enkeltpersoner til å komme på skolen for å redegjøre eller la seg intervjue.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : samle ord til oppgitt emne.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- samle opplysningar frå fleire kjelder, lage kjeldeliste for eit bestemt emne

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskapene.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Stundom skulle ein og kunne få folk til å komme på skolen for å orientere eller la seg intervjue.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Kvar for seg og i mindre grupper kan dei intervjue personar som kjenner særleg godt til det som skal studerast.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i Norden. Aktuelt stoff. 4. klassesteget Skolen - arbeidsplassen min: Kva inneheld skolen vår? Kva dei ulike romma tener til. Hjelpemiddel (fritt skolemateriell, bibliotek, plansjar, audiovisuelle middel osv.). Kvar finn eg lærestoff? Personalet (skoleadministrasjon, lærarar, vaktmeister, helsepersonale, reinhaldspersonale osv.). Livet pål omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensreglar, instruks (elevråd, lærarråd, klasseråd, samarbeidsutval osv.). Plikter og rettar for elevane og dei tilsette.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Lærebokforfattarane og lærarane bør meir medvete gå på jakt i faglitteratur og kjeldemateriale etter opplysningar om dugande kvinner og vere på utkik etter interessant kvinnestoff i dags- og tidsskriftpresse og i massemedia.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Til informasjonslesing nyttar ein tidsskrift, dags- og vekepresse, leksika og andre oppslagsbøker og ulike emnehefte.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Skolen - min arbeidsplass: Hva inneholder skolen vår? De ulike roms funksjoner. Hjelpemidler (fritt skolemateriell, bibliotek, plansjer, audiovisuelle midler osv.). Hvor finner jeg lærestoff? Personalet (skolens administrasjon, lærere, vaktmester, helsepersonell, reinholdspersonell osv.). Livet påj omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.). Elevenes og de tilsattes plikter og rettigheter. Ordensregler. Skoleveien. Trafikk. Elevfaddere. (Ta seg av de …

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne?

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Hensikten er ikke i første rekke å presentere for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskapene.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Vi forsker selv: Planter og dyr. Undersøking av biotoper vår og høst.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Like viktig er det å styrkje vurderingsevna til elevane, så dei blir vane til å skilje inntrykka frå kvarandre og kritisk vurdere informasjonar og påverknader.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE › 7.-9. klassetrinn

Det er derfor viktig at elevene får klart for seg at den orientering de har fått, og de kunnskaper de har tilegnet seg i skolen, i mange tilfeller vil måtte tas opp til ny vurdering på et seinere tidspunkt.