Lesing

Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

111. Norsk. › I. Mål.

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160 —180 ord i minuttet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing’ 2 160—180 ord i minuttet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medl jod føre sjølvlj od, så ord med fleire medljod føre sjølvljod: Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål — stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetonet litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

I dei to fyrste skuleåra bør ikkje læraren leggja noko større arbeid på å driva lesefarten opp, men meir på å få ein tydeleg artikulert uttale. Derimot frå tredje skuleåret bør læraren gradvis freista auka lesefarten.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

1. Lesing. a. Lesefart. Ein må ta sikte på å nå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing. Ved høgtlesing må ein passa på

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Sjølvlj odane og tvil j odane a-e-i-o-u-y æ ø-å-øy-ei-ai-au set ein etter medljodar i denne rekkjefylgja: 1 b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av inn- holdet.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… denne rekkjefylgja: 1 b-f-v-m, d-t-1-n-r-s, k-g-j. Dessutan øver ein kj og sj. f Døme: ba be bi bo bu by bæ bø bå bøy bei bau.) Sjølvljodane og tviljodane set ein framføre medljodane. (Døme: am em im om um ym æm øm åm øym eim aim aum.) c. Å uttala det einskilde ordet. Ein kan skriva opp på plansjar einskilde …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… stor individuell skilnad. Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

1 Barna skal tidlig lære å kjenne igjen alminnelige ord som var, på, li!, han, så, er, o. 1. som enheter. De må derfor få nødvendig øving i a lese slike ord, så de oppfatter ordet med det samme de ser det.

Før barna lærer lydene, lærer de å kjenne igjen og lese en del alminnelige ord som enheter.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver: 1. ha lært lydene og lydtegnene, 2. kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar.

å forstå og gjengi¹ det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing,

111. Norsk»

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må dg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Still lesing skal serleg freista øva opp konsentrasjon om hoffet.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Døme på arbeidsoppgåver i still lesing: Å dela stykket opp i bolkar med høvelege overskrifter.

111. Norsk. › I. Mål.

1 Det tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing; Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing, I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 3 …

111. Norsk. › I. Mål.

Ein må ta sikte på å nå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 3 2. Rettskriving. Elevene skal greie de fleste av følgende …

… skoleår 150—200 or 6 pr. minutt. 5. » 200—250 — »— 6. » 250—300 — »— …

7. » 300—400 —»—

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

Nye arbeidsoppgaver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Derfor kan en la barna lese igjennom lesestykkene seiv på egen hånd og skrive opp alle de ord som de er i tvil om, eller på annen måte undersøke saken nærmere.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Dei gode lesevanane som borna får gjennom still-lesinga, må læraren freista føra over på lesing i orienteringsfaga.

Ein tek opp att innhaldet med leik. Arbeidsoppgåver: Teikning, svar på skriftlege spørsmål.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Forklaring av ord og innhold i det en leser, bør en i regelen innskrenke tii bare det nødvendige.

Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar.

111. Norsk»

… å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

111. Norsk. › I. Mål.

Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje kan svara på om lag 75 pst. av kontrollspørsmåla.

b) Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.⁴

Arbeidsoppgaver i stillelesing. Arbeidsoppgavene kan f. eks. være: å svare på spørsmål,

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

… alderstrinet. 6. Forholdet mellom sidetaliet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og Undervisningsdepartementets krav. Likeså skal leseboka vise til utfyllende litteratur som barna med fordel kan lese. Skal barna ha rimelig nytte av lesearbeidet i skolen, må de 1) mestre den leseteknikk som må kreves på vedkommende alderstrin, 2) forstå det de leser.

111. Norsk. › I. Mål.

1 Del tyder at dei skal kunna fortelja att hovudinnhaldet like etter lesinga.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

1. Lydmåten. Barna lærer lydene, og bokstavene som tegn for lyd. Ordene settes sammen ved lydering, ikke ved staving.

Borna må òg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.