Lesing

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Etter stillelesing kan en ta en arbeidsoppgåve, som viser ora elevene forstår og kan innholdet av stykket.

b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing.³

111. Norsk»

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten grovere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ved lesing, 3.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei må difor fa turvande øving i å lesa slike ord så dei skjønar ordet med det same dei ser det.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Skal borna ha rimeleg nytte av lesearbeidet i skulen, må dei 1. meistra den leseteknikken ein må krevja på vedkomande alders- steg, 2. skjøna det dei les.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

Kontroll av innholdsoppfatningen ved stillelesing kan skje ved muntlige eller ved skriftlige spørsmål.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Læreren må ikke la seg narre av at et enkelt eller flere barn sitter inne med et relativt stort ordforråd.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd:

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren finna ei rimeleg skifting mellom still lesing og høgtlesing. …

2. Lesing: Stillelesing med arbeidsoppgaver og høgtlesing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

60 Før barna får leseboka, skal de ved skriftlige arbeidsoppgåver; 1) ba lært lydene og lydtegnene, 2) kunne trekke dem sammen til ord og kunne lese korte setninger sammenhengende.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

l Fyrst når ei rad med slike ord er øvde, lærer dei lydane.

5. å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt,

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Lesestykkene bør i første skoleår i størst mulig grad danne lese-enheter leksjoner.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å braka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

1. Lesing. a. Lesefart. Ein må ta sikte på å nå ein høveleg lesefart, både ved høgtlesing og still-lesing.

Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesestykke som gjev høve til leik, bør ein nytta ut på denne måten.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

60 Lesestykka bør i 1. skuleåret så langt råd er, vera leseeiningar — leksjonar.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit 1 Det har mykje å seia at borna fort kan få eit oversyn over dei større og mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa saman (i eitt).

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

… auka lesefarten. Lesefarten rettar seg elles etter kor langt eleven har nådd i god leseteknikk. Det som helst hindrar ei tydeleg og god lesing, er: 1. uturvande lange opphald, 2. oppattak, 3. overspringingar, 4. å setja til ord, 5. brigde. Still lesing. Gjennom alle skuleåra skal borna få øving i still lesing. På alle steg må læraren finna ei rimeleg …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

' Ein vit peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei lese- verk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Borna skal tidleg læra å kjenna att vanlege ord som var, på, til, han, så er o. I. som einingar.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… b. Høgtlesing: Lesefarten kan økes ved en gjennomgåing av lydinnholdet i små avsnitt. Slike øvinger må ikke ta mer enn ca. 5 minutter av en time. Øving i å lese opp for kameratene. Å lese opp et avsnitt av ei bok og gi en kort framstilling av resten av innholdet. Innhold av lesestykker utnyttes til leik. Utfyllende lesing. 3. Rettskriving: …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom lydinnhaldet i små bolkar.

På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

111. Norsk. › I. Mål.

… Både ved høgtlesing og still-lesing er det stor individuell skilnad. Som ei rettleiing når det gjeld lesefarten ved slutten av siste skuleåret, kan ein nemna desse tala: høgtlesing 2 160—180 ord i minuttet, still-lesings 300—400 ord i minuttet. b) Å skjøna innhaldet. Både i still-lesing og i høgtlesing må ein halda innhaldet for å vera for vanskeleg dersom borna ikkje …

… ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 — »— …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

1 Viktig er det at barna hurtig kan få et overblikk over de større og mindre ordgrupper som etter innholdet naturlig bør leses sammen (under ett).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

b. Høgtlesing: Ein skal auka lesefarten med at ein går grundig igjennom ljodinnhaldet i små bolkar. Slike øvingar må ikkje ta meir enn om lag 5 minutt av ein time.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål. I dette skuleåret skal ein freista fremja tale- og lesedugleiken med 1) samtale, 2) høgtlesing og forteljing, 3) lesing, 4) teikning, 5) leik. 6) Her tek ein og med arbeid i sandkasse, leire og plastilina — om det er høve til det. Kvar einskild bøyingsform …

5. å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt,

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

A øva opp pusten ved å lesa lange rekkjer på ein pust.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… høgtlesing og stillelesing er det stor individuell skilnad. Som en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng- utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

… Høgtlesing 1. skoleår — 100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 »— 3. » 120—130 — »— 4. » 130—140 — »— 5. » 140—150 — »— 6. » 150—160 — »— …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Særlig viktig for den jevne lesing er det at barna har god pusteteknikk. Denne kan en øve opp 1) gjennom pusteøvinger, 2) ved å lese ordrekker på en pust, 3) ved å sette pustestrek i teksten.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

» 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Stillelesing. Gjennom alle skoleår skal barna få øving i stille lesing. På alle trin må læreren finne en rimelig fordeling mellom stille lesing og høgtlesing.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd —• øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

2. Lesing: Stillelesing med en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortelja resten av innhaldet.

Lyd- og ordbilledmåten.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Lesing; Stutte stykke som er lette å skjøna for borna, skal ein helst nytta til still lesing. Stykke som treng utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt. Ein tek opp att innhaldet med leik.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ljodmåten ; Borna lærer ljodane og bokstavane som teikn for ljod. Orda set ein saman med ljodering, ikkje med staving.

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må dg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.