Muntlig

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar

3.2.1. Munnlege øvingar I den munnlege opplæringa kan ein bruke desse arbeidsformene:

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Det er viktig at elevane øver i mest mogeleg naturlege situasjonar slik at dei er aktivt med.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

L Munnleg bruk av språket Utviklinga av elevane si evne til å bruke morsmålet munnleg er ei viktig side av faget Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

- ein klar og sikker uttale

Slike muntlige aktiviteter vil måtte nyttes i alle årskurs.

I. Munnleg bruk av språket

Utviklinga av elevane si evne til å bruke morsmålet munnleg er ei viktig side av faget.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

… for undervisning. Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1. Klasseundervisninga vil kunne omfatte former som foredrag (av læraren, elevane eller andre) demonstrasjon, orientering gjennomgåing av stoff og oppgåver samtale om ulike emne, diskusjon rettleiing i klassen oppsummering. Gruppearbeid kan gje variasjon i undervisninga, utvikle samarbeidsevna hos elevane og …

2. MÅL

Det er viktig at aktivitetane i den munnlege delen av faget blir sedde på som ein del av læringsprosessen og ein del av det daglege skolearbeidet.

Del III ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- orienteringar og stoffgjennomgåing spørsmål og svar

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Men det er viktig at ein prøver å øve elevane i å vere med i debatt, slik at det blir lettare for dei å ta del i diskusjonar og meiningsutvekslingar også etter at dei er ferdige med skolen.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Da munnleg og skriftleg bruk av språket er jamstelt, må ein under vurderinga ta omsyn til at arbeidet med munnlege øvingar får den tyngda det skal ha i opplæringa.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

2. MÅL

2.2 Kommentarar til målet Det er vesentleg at ein øver opp både den munnlege og den skriftlege språkdugleiken og uttrykksevna.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Av slike aktivitetar kan ein nemne: orientering frå læraren om oppgåver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emne og eksaminasjon.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- ein klår og sikker uttale

Del 111 ca. 1/2 › 4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporter som elevene legger fram, vil gi dem skrivetrening; ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- logisk analyse av ulike tekster å uttrykkje seg gjennom presise og klåre formuleringar Desse øvingane vil vere både skriftlege og munnlege.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Det er viktig at elevane øver i mest mogleg naturlege situasjonar slik at dei er aktivt med.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga bør veksle mellom klasseundervisning der heile klassen er samla om eit emne (t.d. samtale eller foredrag), og gruppearbeid der nokre elevar arbeider saman om ei oppgåve.

Undervisninga bør veksle mellom klasseundervisning der heile klassen er samla om eit emne (t.d. samtale eller foredrag), og gruppearbeid der nokre elevar arbeider saman om

2. MÅL

Det viktigste med morsmålsundervisningen må være å styrke elevenes evne til å kommunisere, dvs. utveksle tanker og meninger skriftlig og muntlig.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Sjølv om læraren til vanleg leier undervisninga, bør han eller ho oppmuntre elevane til å medverke aktivt med foredrag, orienteringar 0.1.

ARBEIDSMÅTER

… undervisning måtte benyttes. Selv om læreren til vanlig leder undervisningen, bør elevene oppmuntres til å bidra aktivt med foredrag, orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte former som: foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering, gjennompåing av stoff og oppgaver, samtale om ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsummering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i …

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Den muntlige eksamensprøven vil bl.a. gå ut på å gjøre greie for innholdet i en tekst hentet fra elevens arbeidsstoff.

ARBEIDSMÅTER

… om læreren til vanlig leder undervisningen, bør elevene oppmuntres til å bidra aktivt med foredrag, orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte former som: foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering, gjennompåing av stoff og oppgaver, samtale om ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsummering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i undervisningen, utvikle elevenes evne …

ARBEIDSMÅTER

Selv om læreren til vanlig leder undervisningen, bør elevene oppmuntres til å bidra aktivt med foredrag, orienteringer 0.1.

ARBEIDSMÅTER

… stoff som klassen ikke velger til fordypning, men som likevel må gjennomgås summarisk for å skape oversikt og sammenheng, kan behandles f. eks. ved a) lærerforedrag b) sammendrag ved en eller flere elever c) skumlesning d) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff e) klassesamtale om noen få bilder, kart, diagrammer eller kartogrammer innen dette …

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- orienteringar og stoffgjennomgåing spørsmål og svar

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Eksaminanden gjør greie for oppgaven, og om nødvendig utdypes emnet gjennom eksaminasjonen.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium …

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles.

Praktiske øvingar kan t.d. vere innleiingar til ordskifte, korte utgreiingar om yrkesfaglege og andre emne, intervju o.l.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Slike oppgåver bør resultere i en skriftlig eller muntlig rapport.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

De må vennes til å analysere og tolke statistiske tabeller og diagrammer og lære seg til å gi sammenhengende, systematisk framstilling, muntlig eller skriftlig.

Av munnlege aktivitetar kan f.eks. klassesamtale, diskusjon, elevforedrag og framlegging av gruppearbeid nyttast.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

2. MÅL

- å ta imot og nytte informasjon i ulike situasjonar

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Elevane skal også øve seg i å oppfatte dansk og svensk tale, og dei bør få høve til å lese noko av desse grannelanda sin litteratur på originalspråket.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av arbeidsstoff

Til denne delen av undervisningen bør en også benytte lydbandopptak av kåserier, foredrag 0.1. Videobandopptak vil også kunne bli til nytte her.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse kan vere aktuell i emne der dugleiksøvinga er viktig, t.d. når ein skal informere om samfunnsfaglege emne ved foredrag, demonstrasjon, framsyning av film og fjernsynsprogram.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Den tida ein då vinn inn, bør brukast til å innleie om verket og forfattaren, samtale om verket og arbeide med oppgåver i tilknyting til det.