Muntlig

foredrag, orientering o.l.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Rapporten som elevene legger fram til gi dem skrivetrening, ved framføring eller drøfting i klassen vil de få muntlig øving.

I. Munnleg bruk av språket

… skriftlege arbeid, diskusjon, gruppearbeid, foredrag osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, …

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Ein skal variere mellom f. eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, ekskursjonar, foredrag og prosjektarbeid.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

5. VURDERING

I samfunnskunnskap kan grunnlaget for vurdering f.eks. vere skriftlege og munnlege prøver, skriftlege rapportar, utgreiingar i form av foredrag, og innspelingar på kassett og video.

EVALUERING

47 5 For den muntlige karakteren må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling.

5. VURDERING

Ein skal også ta omsyn til det ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag, skriftlege særoppgåver eller andre emne som eleven har arbeidd med.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste

- høytlesning, stillelesning med etterfølgende utgreiing — beskrivelse/instruksjon

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- emne for særoppgaver/foredrag

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Ein skal og ta omsyn til dei tilleggsarbeida elevane har gjort i faget, t.d. foredrag, særoppgaver eller andre emne dei har arbeidd særleg med.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for muntlig aktivitet, kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest eller et foredrag de har hørt.

5. VURDERING

Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeid som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

I emnelistene finn ein øvingar i å halde foredrag, diskusjonsinnlegg og diskusjonsinnleiingar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Felles for alle linjene › 3.2.1.0. Språkleg opplæring

d) Praktiske øvingar som kan omfatte foredrag, ordskifteinnleiingar og -innlegg, møteleiing, møtedeltaking, rundebordsdebatt, intervju, korte utgreiingar om faglege og andre emne, orientering for ei mindre gruppe (t.d.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

En bør bruke emner fra sam funns- og arbeidsliv når en øver opp skriftlig og muntlig framstilling.

4. ARBEIDSMÅTER

Derfor er det viktig at lærer og elever skaper et positivt og trygt læringsmiljø som naturlig åpner for spørsmål, samtaler, debatt, foredrag og ulike former for skriftlig aktivitet.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar.

4. ARBEIDSMÅTER

I de muntlige aktivitetene må det legges vekt på å utvikle elevenes evne til å føre et resonnement.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Slike øvingar vil kunne gå for seg både munnleg og skriftleg.

I) Kulturlivet

emnelista Når ein arbeider med å øve opp evna til å bruke språket munnleg og skriftleg, kan ein gjerne nytte emne frå samfunns- og arbeidslivet.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Muntlige prøver Elevene bør få prøver der de muntlig får uttrykke hva de har lært og hva de har øvd seg på.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

… enkelte og fellesskapet Seksualmoral, prevensjon, abort Problem med døden - aktiv/passiv dødshjelp o) Lokalhistorie Arbeidsliv Daglegliv Kommunikasjonar Reiskapar Klesdrakter p) Lov og rett Domstolane Privatrett, familierett, kontraktar, erstatning og ansvar, tvistemål 3.3 Kommentarar til emnelista Når ein arbeider med å øve opp evna ril å bruke språket munnleg og skrift leg, kan ein gjerne nytte emne frå samfunns- og arbeidslivet.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Språket er ein viktig reiskap både i yrkeslivet og elles, og ein må derfor leggje vekt på å utvide og utvikle alle delar av språkopplæringa hos elevane - bade å forstå, snakke, lese og skrive.

2. MÅL

- styrke evnen til å forstå norsk og til å ordlegge seg skriftlig og muntlig på norsk utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur orientere seg i samtiden og til å forstå og vurdere utviklingen i elevenes tospråklige og tokulturelle miljø utvikle ordforrådet i norsk 2.1 .

C. Litteratur › 4.3. Undervisningsformer

Høvelege heimeoppgåver kan t.d. vere enkle skriftlege oppgåver, tekstlesing (skjønnlitteratur eller sakprosa) som skal danne grunnlaget for klassediskusjon, førebuing til samtale eller kort foredrag om eit sjølvvalt emne I klassar der det er innslag av vaksne elevar med yrkesroynsle, kan desse elevane kanskje til tider få prøve seg som assistentlærarar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ei vesentleg del av identiteten til den einskilde

2. MÅL

Alle skriftlege og munnlege aktivitetar og oppgåver bør difor inngå i denne heilskapen som praktisk kommunikasjon.

2. MÅL

Norsk og kommunikasjon bør vere ein heilskap, der munnlege og skriftlege aktivitetar skiftar etter metode og opplegg.

5. VURDERING

Munnleg og skriftleg språkbruk er jamstelte. Det må ein ta omsyn til når ein vurderer, slik at arbeidet med munnleg språkøving får den vekta det skal ha i opplæringa.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Dei bør leggje om lag like stor vekt på norsk munnleg og skriftleg.

C. Litteratur › 4.2. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønn litterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

I målet for faget er skriftleg og munnleg bruk av språket jamstelt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 3.3. Kommentarar til emnelistene

Når det gjeld øving i å bruke språket skriftleg og munnleg, bør ein ta ein del av stoffet frå eit aktuelt språkmateriale i den studieretninga elevane har valt.

2. MÅL

- skaffe seg kunnskap i norsk språk og oving i å ordleggje seg korrekt og presist både munnleg og skriftleg

C. Arbeidsteknikk

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstof fet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har valgt.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1. Utval av arbeidsstoff › 3.1.1. Generelt

- å få ei gruppe elevar eller klassen til å planleggje og gjennomføre større tilskipingar, som t.d. større møte og opplegg for ordskifte.

EMNEPLAN › 3.3. Kommentar til emnelista

Elevene bør få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

5. VURDERING

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for muntlig aktivitet, kan en også øve elevene i å sende og ta imot meldinger, referere en tekst de har lest eller et foredrag de har hørt.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Undervisning i storklasse vil vere ei naturleg form ved foredrag, orientering, opplesing, filmframsyning og demonstrasjon.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.3. Sidemål

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale og skrift.

2. MÅL

- skaffe seg noko innsikt i korleis språket verkar slik at dei betre kan forstå, tolke og vurdere det andre ønskjer å formidle, anten dette skjer munnleg eller skriftleg

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke et mål at elevene kan snakke sidemålet, men de må i størst mulig grad lære seg å forstå det både i tale ogskrift.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.1. Gruppearbeid

Ei slik tilskiping vil og kunne ha interesse for andre fag (t.d. organisasjon og marknadsføring), og elevane vil få trening i møteleiing, diskusjonsteknikk osv. som høyrer naturleg inn under eit slikt arrangement.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.