Norsk språk

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål. Den norske skriftspråkkulturen skal haldast oppe i ei tid då informasjon og kommunikasjon får eit sterkare internasjonalt, teknologisk og kommersielt preg.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.

LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet vil gje kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk og dialektar.

SIDEMÅLET

Likskap og ulikskap i dei to målformene: Elevane ven seg tidleg til å leggje merke til at vi snakkar ulikt rundt om i landet (radio, fjernsyn).

SIDEMÅLET

Gjennom små enkle eksempler bli klar over skillet dialekt – nynorsk – bokmål.

SPRÅKLÆRE

- sjå korleis språkbruken varierer i ulike situasjonar og samanhengar Dialekt og normalmål: Særleg gjennom massemedium legg barna tidleg truleg før skolealderen - merke til skilnaden mellom eigen dialekt og normalmåla, og mange har høyrt at talemålet er ulikt rundt om i landet.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Større språklege samanhengar: Merksemd mot ulik talemåte og ulike talemål - før og no, her og der, liten og stor. Eg sjølv og språket mitt. Skrift er annleis enn tale.

Mål

Elevane lærer språk og lærer om språk ved åta del i varierte språksituasjonar munnlege og skriftlege, formelle og uformelle, litterære og kvardagslege.

LITTERATUR

Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter.

Mål

- hjelpe elevane til å meistre reglar og normer for rett språkbruk hjelpe elevane til å meistre praktiske og sakprega språkfunksjonar i arbeids-, samfunns- og kulturliv gje elevane gode kunnskapar i hovudmålet, kjennskap til sidemålet og dialektar, og utvikle tolerante haldningar til språk og språkbruk

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- gi elevene gode kunnskaper i morsmålet, kjennskap til sambandet og ulikheter og utvikle tolerante holdninger til språk og språkbruk

SPRÅKLÆRE

Elevane må få hjelp til å setje ord på slike viktige røynsler i språkleg kommunikasjon.

SPRÅKLÆRE

Rollespel kan vere tenleg for å få fram ulike sendar- og mottakarsituasjonar.

SPRÅKLÆRE

Det kan gi perspektiv til grammatikkopplæringen å se hvordan barnespråk utvikler seg gjennom med konkrete eksempler fra samtids ungdomsspråk og også skriftspråkut- vikling.

SPRÅKLÆRE

Elevane bør få høyre døme på ulike slag talemål og dialektar, og dei må få syn for mangfaldet i norsk tale og utvikle respekt og toleranse for den måten andre snakkar på.

SIDEMÅLET

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

SIDEMÅLET

Elevane les sjølve tilpassa sidemålstekstar frå 3.-4. klasse.

SIDEMÅLET

Elevar med bokmål som hovudmål må spesielt oppmuntrast til å lese barne- og ungdomsbøker på nynorsk.

SIDEMÅLET

- kjennskap til litteratur på sidemålet

SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i høve til dei to skriftspråka

LITTERATUR

Tekstar på hovudmål og sidemål: Forholdet mellom hovudmål og sidemål i det stoffet elevane les på kvart klassesteg, bør vere om lag slik: Oversikt over emne og aktivitetar - knytt til treårsbolkar:

SIDEMÅLET

Tekstane må vere interessante og vise eit levande skriftspråk.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

SIDEMÅLET

Der det høver, bør ein dra nytte av arbeidet med dialekt for å gjere det lettare å lære skriftleg sidemål.

SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte på nynorsk), rettskriving og hovudreglar i formverket, slik at dei etter kvart kan skrive samanhengande tekstar på sidemålet.

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål.

LITTERATUR

Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter.

SPRÅKLÆRE

Elevene bør få høre eksempler på ulike slags talemål og dialekter, og de må få syn for mangfoldet i norsk tale og utvikle respekt og toleranse for den måten andre snakker på.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

SPRÅKLÆRE

Elevene må få ta opp språkhistorisk kunnskap så de forstår tankene til «vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge».

SPRÅKLÆRE

Språkhistorisk bevissthet er en del av den historiske bevisstheten.

SIDEMÅLET

På ungdomssteget bør elevane få så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk.

SPRÅKLÆRE

– lære noe om hvordan språk er bygd opp, hvordan språk utvikler seg hos den enkelte og stadig forandrer seg i en større historisk sammenheng

SPRÅKLÆRE

Gjennom undervisninga skal elevane få lære noko om korleis språk er bygt opp, korleis språk utviklar seg hjå kvar einskild og stadig endrar seg i ein større historisk samanheng lære dei viktigaste normene og reglane i skriftspråket

SPRÅKLÆRE

Elevane bør få så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk i Noreg.

SPRÅKLÆRE

Der det er naturleg, kan elevane studere korleis ord og uttrykk heng saman med sed og skikk før og no.

SKRIFTFORMING

Elevane bør få ein viss kjennskap til skriftutviklinga i historisk samanheng.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

På høyere klassetrinn må elevene få øvelse i å høre dansk og svensk, slik at de etter hvert forstår disse grannespråkene og kan snakke med dansker og svensker.

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlaging, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb).

SPRÅKLÆRE

På ungdomstrinnet ser en nærmere på trekk ved lydverk, bøyningsverk og ordtilfang i de lokale dialektene.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Derfor har læren om sitt og språklige virkemidler fått forholdsvis stor plass, og også grammatikk er satt inn i denne sammenhengen.

Mål

Derfor har læra om stil og språklege verkemiddel fått etter måten stort rom, og også grammatikken er sett inn i denne samanhengen.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Derfor har læren om sitt og språklige virkemidler fått forholdsvis stor plass, og også grammatikk er satt inn i denne sammenhengen.

SIDEMÅLET

Ordbruk, formverk, tekstar: Elevane får etter kvart meir systematisk kjennskap til kva som skil dei to skriftmåla, utan at det vert grammatisk drill og utfylling av ord i lausrivne setningar.

SPRÅKLÆRE

Fra og med mellomtrinnet bør en arbeide mer systematisk og målrettet med ortografi, bøyningsverk og tegnsetting.

SIDEMÅLET

Ordbok, formverk, tekster: Elevene får etter hvert mer systematisk kunnskap på det som skiller de to skriftmålene, uten at det blir grammatikk drill og utfylling av ord i løsrevne ytringer.

Mål

Derfor har læra om stil og språklege verkemiddel fått etter måten stort rom, og også grammatikken er sett inn i denne samanhengen.