Tenkning, samarbeid og holdninger emne

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Ved sida av reint litterære emne vert det nytta oppgåver frå næringsliv, politikk, geografi, historie osb. og alle slags aktuelle samfunnsspørsmål, men ein kjem òg ofte inn på emne som har tilknyting til problem i ungdomstida, både dei reint personlege og dei som møter ungdomen i heim, skole og samfunnsliv elles.

Derfor skal norskopplæringen vekke og utvikle språksansen hos elevene og hjelpe dem til å forstå de tanker og kjensler som har fått uttrykk i språket.

VI. Plan 3.

Ved valg av lesestoff bør en orientere seg mot vår diktning like så mye som mot sakstoff, og ved samtaler søke å trenge inn i dikternes tankeverden og få tak på de kunstneriske virkemidlene.

ARBEIDSMÅTAR

Ut frå dette skal han bli stimulert til å arbeide kritisk med si eiga språkføring.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

ARBEIDSMÅTER

Samtalen må ledes slik at den stimulerer til ettertanke, øver opp evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har å si.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Denne delen av litteraturundervisninga skal ta sikte på å utvikle evna til å oppfatte og oppleve estetiske og etiske verdiar stemningar, miljø og menneske.

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt. noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av. og som kan gje dei innsikt i forhold og problem som har med samfunnet og det allmennmenneskelege a gjere.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Det er om å gjere å finne fram til prøver som viser elevane sine evner til å setje seg inn i, ordne og gjere greie for eit emne og vurdere det kritisk.

2. MÅL

- få øving i å arbeide rasjonelt analytisk og selvstendig med stoff som formidler fakta og meninger om samfunnsforhold.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

En må peke på framskrifts muligheter og utfordringer og foreslå hvilke elevenes interesse og medansvar for utviklingen av framtidssamfunnet.

ULIKE TEKSTER › Mål

- å gi elevene allsidig kunnskap om seg selv, om hjem og nærmiljø, historie og samfunnsliv, naturgrunnlag og geografi

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Elevene skal ikke bare lære å være kritiske forbrukere, men også få opplæring i aktiv bruk av massemediene.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… særpreg, og kunne møte andre kulturer på en reflektert måte kunne vurdere hva som former menneskers identitet i et historisk perspektiv kunne forstå hva makt er og kunne bruke denne kunnskapen til kritisk tenkning om ulike samfunnsfenomener i historien kunne forstå hvorfor samfunn er stabile eller endrer seg kunne identifisere menneskesyn og samfunnssyn og kunne drøfte likestilling og likeverd i …

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare flerspråklighet og gi eksempler på hvordan språklig og kulturell samhandling kan bidra til språklige endringer og kulturell bevissthet

LÆREPLAN I ENGELSK

Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn.

LÆREPLAN I MAT OG HELSE

I eit fleirkulturelt samfunn er det viktig med medvit om norsk matkultur og det særeigne for samisk mattradisjon, og ha kunnskap om og respekt for mattradisjonar i andre kulturar.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Forståelse av sammenhengene mellom individets rettigheter og plikter, slik at de kan bli aktive medborgere, inngår også i dette.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

I samfunnsfag skal elevene få mulighet til å utforske sin egen identitet, lokalsamfunnet de lever i, og nasjonale og globale problemstillinger.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Standpunktvurdering

Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger.