Håndskrift, staving og rettskriving emne

5. Underviisningen begynder og slutter hver Dag

Den Regnebog og de Forskrivter, som Departementet for Kirke- og Underviisningsvæsenet har besørget udgivne, skulle benyttes ved Underviisning i Regning og Skrivning.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Læreren maa sørge for, at Børnene, naar de skulle skrive, faa saa god og bekvem Plads, som Rummet tillader, og han maa passe, at Børnene under Skrivningen sidde i en passende Stilling og holde Griffelen eller Pennen rigtigt.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Naar Børnene have lært Sammenskrift, bør de af og til i sine Bøger skrive simple Forretningsskrivelser, Regninger m. m.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Læreren bør, hvis han har en god Haandskrift, skrive fore paa Vægtavlen eller i Børnenes Bøger, og idet han gjør dette, paapege, hvad der under Skrivningen bør iagttages; alle unødige og kunstige Sving eller Snirkler bør undgaaes, og Skriften maa aldrig gaa over til at blive Tegning. Taktskrivning kan af og til anvendes.

11 Øvelse i stavning bør ikke ophøre, nåar den sammenhængende læsning begynder; vanskeligere ord bør jevnlig forlanges stavede.

Udenadstavning bør af og til foretages bele skoletiden igjennem.

Diktat bruges ikke som regelmæssig øvelse hver uge, men af og til gjennem alle klasser, dels for at indøve enkelte retskrivningsregler og enkelte ord, særlig saadanne, som under de skriftlige øvelser har vist sig at volde vanskelighed, dels

at han ved en skriftlig prøve (diktat og gjenfortælling) viser, at han kan skrive de almindeligst forekommende ord rigtig i lette forbindelser (uden direkte tale), og at han kortelig kan gjengive et oplæst stykke af ganske let fortællende indhold, alt udført med orden og tydelighed.

Ved bedømmelsen sees dels paa eksaminandens almindelige aandelige udvikling, dels og især paa hans evne til at behandle opgaven med orden og tydelighed, i en sprogrigtig form og uden feil i retskrivningen (ortografi og interpunktion).

… vigtugaste naturovringarne og loverne for dei krefter som verkar i dei. Rekning, a) Kunnskap og tame i praktisk rekning, nytta paa uvande uppgaavor f raa det daglege livet. Noko øving i endefram rekneskapsførsel. b) Noko øving i greide geometriske konstruksjonar av praktisk slag og utrekning av flator og rom. Skriving. Rein og tydeleg latinsk handskrift. Teikning. Noko øving i frihandsteikning.

rettledning. › Skriftlige øvinger.

All oplæring i stil må derfor bygge på bygde-målføret. Barna må fra første stund bli vent til å si det de skal skrive, først på sitt eget mål, og så på skriftmålet.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å f inna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men dei krev gjerne mykje tid, så ein ofte er nøydd til å ikkje ta med så mange slike oppgåver.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller om en vil i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

En øver inn de viktigste reglene for rettskriving og tegnsetting.

VI. Plan 3.

1 de skriftlige øvingene må en legge vekt på riktig språkbruk, rik ordbruk og grei komposisjon.

REALLINJA › Pensum › Målet for undervisningen

Målet for undervisningen er en god og rask håndskrift.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skriftformingen går inn som en del av norskfaget. Denne opplæringen bør ikke behandles isolert, men koordineres med norskfaget.

ARBEIDSMÅTER

Det kan være en støtte under bokstavutformingen å si hvordan bevegelsen blir utført.

ARBEIDSMÅTER

Filtpenn, fettstift, kritt og pensel egner seg godt til slike øvelser.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

* Skriftforminga går inn som ein del av norskfaget. Denne opplæringa bør ikkje stå isolert, men koordinerast med norskfaget.

LÆREMIDLER

… helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f.eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter. 4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark …

ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Formålet er å få ei estetisk tiltalande oppstilling av tekstar - etter bestemte normer og ein ferdig tekst som er fri for feil.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Krava til "innføring" i faget norsk og reglane for å stille opp tekstane i faget maskinskriving ser ut til å vere nokså like.

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Grunnlaget for å utvikle handskrifta må leggjast tidleg.

SKRIFTFORMING

… bokstaver etter de normgivende alfabetene. Skriften skal være lett å lese og lett å skrive, og den er grunnlaget for en sikker skriveutvikling. Til varing er denne skriften høyrehillende. For mange venstrehendte heller skriften til venstre. De store trykkbokstavene skal tilpasses sammenbinding og helling. Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

SKRIFTFORMING

– forme skrift til spesielle formål

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Lese og skrive

Ta i bruk samanhengande skrift når dei har automatisert samanhengen mellom lyd og bokstav, og det fell naturleg for dei møte eit rikt utval av barnelitteratur med roller gutar og jenter kan identifisere seg med, av forfattarar som til dømes Thorbjørn Egner, Astrid Lindgren og Anne Cath.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Lese og skrive

- arbeide med å utvikle ei samanhengande handskrift, skaffe seg vidare røynsle i å lese og skrive, til dømes på datamaskin, og arbeide med skiljeteikn i eigne tekstar

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur