Håndskrift, staving og rettskriving

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

* Skriftforminga går inn som ein del av norskfaget. Denne opplæringa bør ikkje stå isolert, men koordinerast med norskfaget.✓

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

… helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f.eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter. 4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Læreren må være oppmerksom på at elever som skriver med venstre hånd, kan få ekstra vanskeligheter når det gjelder belysning på skrivearket, øving av sammenhengende skrift og overgang til bruk av penn og blekk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Bokstaven blir innordna som ledd i eit større heile, slik at skriftforminga blir flytande.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

På alle steg må ein leggje vekt på å gjere skriveundervisninga gledes- og interesseprega.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftforminga på dette steget hjelper lydinnlæringa, men har og sin eigen funksjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Før elevane tek til med sjølve skriveøvingane, bør muskulaturen i arm, hand og fingrar frigjerast og øvast i dei rørslene som er nødvendige.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Ho er eit ledd i det skrivehygieniske arbeidet skolen skal drive på alle steg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør skriveundervisninga og leseundervisninga gå hand i hand. Dei første bokstavane elevane lærer å skrive, bør vere av same typen som dei dei lærer å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… å lese. Skriftforminga på dette steget hjelper lydinnlæringa, men har og sin eigen funksjon. Ho er eit ledd i det skrivehygieniske arbeidet skolen skal drive på alle steg. Ein lærer først trykkbokstavane. Leseverket bør avgjere om det skal vere dei små eller dei store bokstavane. Dei må øvast inn i stort format, så elevane kan utvikle leduge skriverørsler. Etter kvart …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

2. Tavlekrit i ymse fargar, fargestiftar med god fargestyrke, kolstiftar, tjukke, mjuke blyantar, helst kanta fargeblyantar, blyantar 4-B-B. På seinare klassesteg blyantar med ulik hardleik, t.d. 2 B-B-HB-H og blyantforlengjarar.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Denne opplæringen bør ikke behandles isolert, men koordineres med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Denne rørsla må øvast til ho blir automatisk.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Orden og oppsetting må inngå i vurderingen, likeså avsetting av marg, oppdeling i avsnitt, overskrifter, understrekinger, rettinger av feilskrevne ord, illustrasjoner, skisser og dekorative elementer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Dette er også tilfellet når ein øver inn elementa i dei ulike bokstavformene, ved overgang til samanhangande skrift, ved visse bokstavsamband og ved repetisjon av vanlege bokstavar.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisninga i skriftforming har som mål å hjelpe elevane til å utvikle ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei, lære elevane å forme skriftteikn til spesielle formål , fremme sansen for orden og for god og klår oppsetjing av skriftlege arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skrifttyper til spesielle oppgaver som plakater, diplomer, diagrammer 0.1. bør elevene få lære når behovet melder seg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ved høgrehallande skrift dreiar ein boka noko over mot venstre i høve til bordkanten.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisningen i skriftforming har som mål — å hjelpe elevene til å utvikle en tydelig, rask og personlig handskrift som faller naturlig for dem, , — å lære elevene å forme skrifttegn til spesielle formål, — å fremme elevenes sans for orden og for god og klar oppsetting av skriftlige arbeider.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

For ein stor del av elevane er det heldig at dei heilt frå først lærer å skrive utan linjer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det kan vere til hjelp under bokstavutforminga å seie korleis rørsla blir utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 10. Skrift til ulike formål

1 1 . Lese andres skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

115 LÆREMIDDEL 1. Plastilin, garn, kartong, fargar, lim og sakser til den førebuande skriveundervisninga. Somme elevar har behov for spesielt materiale til retnings- og rørsletrening.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog. Skrivestilling Eleven bør sitte rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal være i normalstilling. Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned. Blyanten eller penneholderen vil for de fleste bli holdt mellom langfingerens og tommelfingerens …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

I tredje skoleåret reknar ein med at fleirtalet av elevane kan ta til å lære skrivebokstavar med enkel grunnform, det vil seie bokstavar som er lette å oppfatte og lette å forme.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

113 Under skrivinga og etter at ein øvingsperiode er slutt, bør ein stanse opp og ta tid til øvingar som gjev avspenning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift. Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Med utgangspunkt i dei grunnformene som elevane har lært i første skoleåret, kan dei ved å endre høgda, breidda og tjukna på bokstavane og ved hjelp av ymse slag pennar skape høvelege bokstavformer til diplom og plakatar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… lese. Skriftformingen på dette trinn støtter lydinnlæringen, men den har også sin egen funksjon. Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn. Trykkbokstaver læres først. Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene. De må øves inn i stort format, for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser. Etter …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Under sjølve innlæringsarbeidet kan innleggsark med vassrette linjer og fleire linjeavstandar vere til hjelp, og frå tid til anna også innleggsark med høgreskrå og loddrette linjer.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurdering av skrifta kan omfatte heilskapsinntrykket og visse delmoment.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Like eins har elevane bruk for å kunne lese ulike slag handskrift. Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga .

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sammenhengende skrift

6. Sammenhengende skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Både for auge og hand må retningsrørsla venstre - høgre øvast inn, og like eins den tilbakegåande rørsla til ny linje.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skriftvarianter og ulike skrifttyper bør elevene få kjennskap til på høyere trinn, både som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvaliteten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… som slurv, men observerast og om nødvendig drøftast med dei føresette, skolelege og psykolog. Skrivestilling Eleven bør sitje rett framfor bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal vere i normalstilling. Handa og ein del av underarmen skal kvile ledug på bordplata med veslefingersida ned. Dei fleste held blyanten eller penneskaftet mellom ytste leddet på langfingeren og tommelfingeren …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Filtpenn, fettstift, kritt og pensel egner seg godt til slike øvelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En god blyant kan på de fleste klassetrinn anbefales til vanlig skrivearbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det løner seg å øve inn nye typar og samanbindingar med skrivereiskap som tvingar fram store former, og som tydeleg viser korleis rørslene blir utførte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Avspenningsrørsler

2. Avspenningsrørsler 3. Førebuande skriveundervisning 4. Grunnformer til trykkbokstavar og tal 5. Grunnformer til skrivebokstavar 6. Samanhangande skrift 7. Penn og blekk 8. Ordning og oppsetjing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Bokstaven innordnes som et ledd i et større hele, slik at skriftformingen blir flytende.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skrivefarten kan måles i antall bokstaver pr. korte tidsintervaller.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 12. Skrifthistorie

12. Skrifthistorie

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… og skriftprøver gjennom året og frå år til år. 7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar,, ordavstand, halling o.a. Skrifthistoriske lysbiletseriar bør vere utarbeidde i fargar. I klasserom med vanlege pultsett må lærar og elev stadig syte for at uhøvelege storleikar blir bytte ut. Det bør vere fire-seks ulike høgder på bord og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Da skjer skrivinga ved at underarmen blir ført i boge ut frå olbogeleddet, medan underarmen ved loddrett skrift blir parallellflytta.