Læreplanatlas

Håndskrift, staving og rettskriving emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Til diktat bør ein og nytta avstytte setningar, (ein sparer tid på det viset og), såleis helst ikkje samanhangande forteljingar med mange øvingsord som øydelegg god målføring.

Norsk1964 s. 55 NB

I. Mål.

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine altså alminnelige ord.

Norsk1965 s. 47 NB
«3. Rettskriving: E—æ, vanskelegare tilfelle. »
Norsk1964 s. 62 NB
Alle 174 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

I tredje skoleår regner en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette å oppfatte og lette å forme.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 108 NB
Alle 122 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

ARBEIDSMÅTAR

Både føreøvingane og sjølve skriftforminga må i førstninga avgrensast til korte periodar.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 113 NB

VURDERING

Når læraren gjev rettleiing om skrifta, gjeld det alltid å finne årsaka til dårleg skrift.

Norski planen: Norsk m/skriftformings. 115 NB

ARBEIDSMÅTAR

Ein må sikre seg at elevane far ei grundig innføring i norsk rettskriving.

Norsk1980 s. 130 NB
Alle 245 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar

Norsk1992 s. 19 NB
Alle 7 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få forme bokstavar og lage ord med utgangspunkt i eige ordtilfang, og så tidleg som mogleg lage eigne dikt og forteljingar.

Norsk1986 s. 114 NB
Alle 25 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Mål 3 Språk-og kommunikasjonslære Elevane skal ha kunnskap om språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og …

Norsks. 7 NB
Alle 2 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål › Sammensatte tekster

- lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Norsk

Kompetansemål › Kompetansemål etter 4. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving

NorskKompetansemål etter 4. årstrinn2013 Kompetansemål etter 4. årstrinn Udir

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon

- skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte

NorskKompetansemål etter 7. årstrinn2013 Kompetansemål etter 7. årstrinn Udir
Alle 11 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

NorskKompetansemål etter 4. trinn2024 s. 6 Udir
Alle 4 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner