Håndskrift, staving og rettskriving emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U. S. A. og med kontrollprøver ved Tøyen» | Norsk | 1948 s. 59 NB |
| Alle 174 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER Denne bevegelse må øves til den blir automatisk. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB |
ARBEIDSMÅTER Under skrivningen og etter at en øvingsperiode er slutt, bør en stanse opp og ta tid til øvelser som gir avspenning. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 109 NB | ||
ARBEIDSMÅTER › 8. Ordning og oppsetting 8. Ordning og oppsetting | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 110 NB | ||
| Alle 122 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTER En utilfredsstillende og avvikende håndskrift kan ha sin årsak i psykisk betingede spenninger. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 113 NB |
ARBEIDSMÅTER › 2. Avspenningsbevegelser 2. Avspenningsbevegelser | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 114 NB | ||
ARBEIDS- OG LÆRESTOFF Det samme gjelder forskjellige måter å sette opp den slags arbeider på. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 112 NB | ||
| Alle 245 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag Krava til "innføring" i faget norsk og reglane for å stille opp tekstane i faget maskinskriving ser ut til å vere nokså like. | Norsk | s. 61 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SKRIFTFORMING Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven. | Norsk | 1986 s. 122 NB |
SKRIFTFORMING Skriftrøkt: Elevane, særleg på ungdomssteget, må arbeide med å vidareutvikle ei skrift som er rasjonell, ledig og lettleseleg for andre, og som har eit personleg preg. | Norsk | 1986 s. 122 NB | ||
GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Motorisk trening (skriving og tegning) hører med til de skal lære bokstavene. | Norsk | 1986 s. 114 NB | ||
| Alle 25 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2.-3.(4.) klassetrinn, avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven. | Norsk | 1991 s. 141 NB |
KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING Grunnlaget for å utvikle håndskriften må legges tidlig. Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i sin egen språkdrakt. | Norsk | 1991 s. 133 NB | ||
| Alle 10 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 28 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- L97 – språklige minoriteter 4 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 3 sitater
- LK06 – samiske planer 8 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- R76 – samiske planer 1 sitat