Håndskrift, staving og rettskriving emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. 3. Rettskriving: 3 Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, (B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord. | Norsk | 1965 s. 58 NB |
IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet. | Norsk | 1965 s. 58 NB | ||
| Alle 174 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | LÆREMIDLER Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 111 NB |
ARBEIDS- OG LÆRESTOFF Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 108 NB | ||
ARBEIDS- OG LÆRESTOFF Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 108 NB | ||
| Alle 122 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTAR … dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene. Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane. Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing. Progresjon … | Norski planen: Norsk m/skriftforming | 1980 s. 114 NB |
ARBEIDSMÅTAR Skrivereiskapen er retta meir eller mindre oppover til høgre og kviler mot øvste leddet på peikefingeren. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 113 NB | ||
ARBEIDSMÅTER Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 113 NB | ||
| Alle 245 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SKRIFTFORMING – utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de har lyst fysisk av andre | Norsk | 1986 s. 121 NB |
SKRIFTFORMING Utvikling mot en personlig skrift: Elevene får utvikle skriften med utgangspunkt i de normgivende alfabetene for små og store bokstavformer, og slik at skriften faller naturlig for den enkelte. | Norsk | 1986 s. 122 NB | ||
| Alle 25 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING Skriftrøkt: Elevene, særlig på ungdomstrinnet, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er rasjonell, ledig og lettleselig for andre, og som har et personlig preg. | Norsk | 1991 s. 141 NB |
| Alle 10 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Skriftlig kommunikasjon - skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur | NorskKompetansemål etter 2. årstrinn | 2013 Kompetansemål etter 2. årstrinn Udir |
| Alle 11 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 28 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- R94 – samiske planer 2 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- L97 – språklige minoriteter 4 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 6 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 3 sitater
- LK06 – samiske planer 8 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- R76 – samiske planer 1 sitat