Studieteknikk og utenatlæring emne

Men selvfølgelig vil der kræves fortsat øvelse, baade i læsning, hvor fremdeles for det første vegten maa lægges paa tydelig, det er høi og ren læsning med passende stans paa rette steder, og i at gjengive indholdet af det læste.

Ved eksaminationen paasees, at spørgsmaalene stilles saa, at eleverne faar anledning til at fortælle et stykke i sammenhæng eller (hvor stoffet er vanskeligere eller indholdet ræsonnerende) til at give et

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

II. Minstekrav. › Innleiing.

Arbeidsoppgåver i still lesing. Arbeidsoppgåvene kan t. d. vera: å svara på spørsmål, å gjeva ei stutt attgjeving av stoffet, der ein brukar stutte uttrykk, å dramatisera stoffet.

I. Mål. › n. Minstekrav.

Å fortelle om et emne elevene har fått oppgitt dagen i forveien, når de mens de f orteller kan støtte seg til noen korte notater som de har gjort.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Hovedformålet med særoppgavene er å utnytte elevenes naturlige vitebegjær og fortellelyst til å lære dem riktig arbeidsmåte ved selvstendig oppgaveløsning.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Skal elevene ha full glede av slike besøk, må læreren sørge for at gruppene ikke blir større enn at alle kan se og høre under omvisningen, at de får tid til å observere før omviseren begynner å fortelle (aller helst bør han spørre), og at de har muligheter for å notere ned de viktigste opplysningene.

ARBEIDSMÅTER

Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Som grunnlag for munnleg aktivitet kan ein også øve elevane i å gje meldingar, sende over meldingar, referat av ein tekst dei har lese eller samtalar.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lytte og tale

… skal elevane arbeide med tekstar som tek opp konfliktar dei kan kjenne seg att i. Utforske vennskap og uvennskap, rettferd og urettferd, krangel og forsoning gjennom diskusjon, improvisasjon og rollespel høyre og fortelje eventyr, fablar, mytar og segner, også frå fjerne himmelstrok gi att og lage dramatiseringar av forteljingar, og eventuelt formidle dei med video eller kassettspelar SIDE 119 NORSK

LÆREPLAN I NORSK

I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og evne til kritisk tenkning og motivere til utvikling av lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner.