Undersøkende arbeid og fordypning emne

11. Minstekrav. › Rettleiing.

85 Alle elever i klassen eller alle elever i ei gruppe kan ha en og samme arbeidsoppgåve (f. eks. å finne svar på spørsmål ved hjelp av leseboka eller annen litteratur).

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Plankomitéen, innst. II, s. 55, har peika på at lokalhistoriske emne høver framifrå til serarbeid. Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal …

Pensum.

Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg med å la dei få prøve små etterrøkingar og serarbeid på eiga hand.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

En utmerket oppgave skulle bygdeelever ha i gardshistorie, med karttegning, undersøking i bygdebøker og andre fagbøker, studium av terreng osv.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir også noen oppgaver der elevene må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne iakttakinger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et emne de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

LÆREMIDLER

Lærerens ord bør i første rekke hjelpe elevene til selv å iaktta og til selv å gjøre seg sine tanker, og dermed hjelpe dem til både å stille spørsmål og gi svar.

Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Det mål en b,?r sikte mot er at elevene skal lære å lese historiske fre.Tsytlllir.ger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

216 Døme på slike emne er: Innsamling av ord og nemningar knytte til gammalt arbeidsliv (husflid, kledetilverknad, matstell, utearbeid osv.), målførestudium, språk i folkeviser og segner, emne frå norrøn mytologi, tru og skikk.

LÆRESTOFF

Elevane må fritt kunne drøfte ei sak og komme med spørsmål og motargument.

LÆRESTOFF

Evna til sansing skal skjerpast, førestellingar og omgrep skal byggjast opp, lysta til å granske og spørje skal styrkjast, evna til å uttrykkje seg i ord, lyd, rørsle, form og farge skal stimulerast.

LÆREMIDLER

Lærerens ord bør i første rekke hjelpe elevene til selv å iaktta og til selv å gjøre seg sine tanker, og dermed hjelpe dem til både å stille spørsmål og gi svar.

4. ARBEIDSMÅTER

Noen av arbeidsoppgåvene bør derfor formes slik at elevene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-5. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille målrettede spørsmål. Lage enkle spørreskjemaer og tolke resultater. Bruke bibliotek og andre informasjons- sentre, få opplysninger gjennom edb.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Prosjekt: Få øving og røynsle i å setje opp problemstillingar, planleggje og gjennomføre prosjekt.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysningene, tolke dem og finne passende måter å legge fram resultater på: muntlig, skriftlig, gjennom grafisk framstilling, tegning, dramatisering, utstillinger, modeller o.a.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE

Etter hvert må elevene bli mer selvstendige i å planlegge utforsking av omgivelsene og bearbeide resultatene ut fra forventninger og formål.

Kompetansemål

- lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane

Kompetansemål › Samfunnsvitenskapelige tenkemåter

- gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser med utgangspunkt i egne spørsmål og presentere resultatene

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- begrunne egne lesevalg og formulere problemstillinger til tekstene

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i historie og filosofi innebærer å bruke varierte skrivestrategier

Å kunne skrive innebærer også å utforme faglige problemstillinger og drøfte dem ved å bruke ulike typer historisk og filosofisk materiale på en kritisk måte som lar seg etterprøve.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter historie og filosofi 1 › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske ved å stille spørsmål, drøfte påstander ved bruk av kilder og resonnement, og ved å trekke konklusjoner, som kan være åpne.

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

Elevene skal kunne innhente, tolke og bruke historisk materiale som kilder i egne historieframstillinger.