Undersøkende arbeid og fordypning

Arbeidsplan.

Elevane bør få rettleiing i å arbeide ut seroppgåvene på skolen, både når dei byggjer på tilfang som er henta utanfrå og når dei held seg til litteratur, dokument eller bilettilfang i fagromet.

Arbeidsplan.

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra slutningar.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Elevane bør, så mykje som råd er, sjølve freista å finna fram til denne samanhengen mellom gamalt og nytt mål.

Arbeidsplan.

Arbeidet i desse sertimane ligg serskilt vel til rette for arbeidsskolemåten, og det må vere ein vanleg framgangsmåte at elevane arbeider med emna ut frå tilgjengelege kjelder etter rettleiing frå læraren.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Ein kan ta for seg dokument som kan kaste lys over personar, hendingar og rørsler i historia, eller velje ut ei hendingsrekkje og finne årsakssamanhengen, eller finne miljøbakgrunnen for ein historisk person, eller jamføre ulike syn på fenomen i historia, eller setje eit einskilt aktuelt spørsmål inn i historisk samanheng, t. d. Atlantpakta og tradisjonen i norsk utanrikspolitikk.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Hovudsaka på dette steget må vere at eleven får øving i å samanlikne ulikt kjeldemateriale, i å sjå i historisk perspektiv og i å dra slutningar.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Dei kan òg få prøve seg på å finne interesser og idéar bak dei politiske partia.

Pensum.

Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg med å la dei få prøve små etterrøkingar og serarbeid på eiga hand.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Det kan høve med biografiske emne, dersom ein kan finne fram til små oppgåver på grunnlag av brev, dagbøker o. l.

Eller det kan være arbeidsoppgaver som krever bruk av forskjellig kildemateriale, oppslagsbøker, historiske verker, statistisk materiale, aviser, tidsskrifter osv.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære

Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg med å la dei få prøve små etterrøkingar og serarbeid på eiga hand.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Det kan òg vere naturleg å nytte historiske dokument til ser­oppgåver, t. d. frå klassiske bokverk, bokverk frå mellomalderen, renessansen, syttenhundretalet.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Plankomitéen, innst. II, s. 55, har peika på at lokalhistoriske emne høver framifrå til serarbeid. Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

faste forhistoriske og historiske minnesmerker i omlandet, muséer, bedrifter, institusjoner for næringsliv, sosialt og kulturelt liv, og intervju med mennesker om spørsmål og hendinger som kan sees i historisk sammenheng.

Pensum.

Ein får i kvart høve velje slike arbeid som vilkåra ligg til rette for.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Ein kan gje oppgåver om Noregs Storting, t. d. finne korleis ei norsk lov blir til, og ta for seg statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet, som gjev høve til mange serarbeid.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slags kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

På grunnlag av lover og bladordskifte kan elevane få oppgåver om næringslovgjeving, næringsorganisasjonar, høvet mellom arbeidar og arbeidsgjevar.

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska av ei gruppe som legg arbeidet fram i samtaleform med stønad i berre notat.