Undersøkende arbeid og fordypning

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Hver elev skal således minst en gang i 2. eller 3. år gi en muntlig redegjørelse i sin klasse, og eleven skal da ha forberedt framføringen grundig.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Det normale skal være at oppgåvene skal resultere i en skriftlig eller muntlig rapport.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det normale skal være at oppgåvene skal resultere enten i en skriftlig eller muntlig rapport.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan førebu slike intervju i grupper og leggje fram og diskutere resultata seinare.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Noen av arbeidsoppgåvene bør derfor formes slik at elevene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger Det normale skal være at oppgåvene skal resultere i en skriftlig eller muntlig rapport.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Hver elev skal således minst en gang i 2. eller 3. klasse gi en muntlig redegjørelse i sin klasse ; og elevene skal da ha forberedt framføringen grundig.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Noen av arbeidsoppgåvene bør derfor formes slik at elevene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dette kan gjerast ved at elevane går ut og utfører undersøkingar, observasjonar, intervju o.L, og ved besøk på bedrifter og institusjonar.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

MÅL

… en kritisk holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoden som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag trening i å finne fram til og arbeide selvstendig og analytisk med stoff som formidler fakta og meninger om samfunns forhold.

Del 3 a › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Elevene bør dessuten kunne få ”prøve seg” i metodiske spørsmål i forbindelse med undersøkelser e.l.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysninger i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

En stor del av arbeidet i faget bør bestå i at elevene individuelt løser oppgåver i tilknytning til det. stoffet som de skal lære.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysninger i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysningen i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser. Det er viktig at elevene blir vant til å dokumentere sine svar, heller enn å gi umiddelbare svar som bygger på noe de har lært utenat eller kan gjette seg til.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn/ i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.

C. Norsk utenrikspolitikk

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda .

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevane kan også vere med på å undersøkje sosiale, økonomiske og andre forhold i lokalsamfunnet.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Noen av arbeidsoppgåvene bør derfor formes slik at elevene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger.

Del 3 a › 4. ARBEIDSMÅTER

Arbeidsoppgåvene kan utformes slik at elevene må søke ut fra skolen for å løse dem, for eksempel til arkiver, biblioteker eller partikontorer.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

Elevane må ikkje berre få presentert ferdige løysingar, men også få høve til å formulere og arbeide med sentrale problem eller tema i eit fagområde.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Det mål en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dette kan gjerast ved at elevane går ut og utfører undersøkingar, observasjonar, intervju o.L, og ved besøk på bedrifter og institusjonar.

Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene kan være med på undersøkelser av sosiale, økonomiske og andre forhold i lokalsamfunnet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Den aukande avstanden mellom politikarar/ekspertar og dei som ikkje klarer å setje seg inn i politiske dokument, kan vere utgangspunkt både for elevane sine eigne undersøkingar og diskusjonar.

I. Nordens historie

Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av de nordiske lands historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg godt til selvstendige elevoppgaver.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

En del av arbeidet med fordypningsemnene vil måtte foregå utenfor skolens lokaler, f.eks. i større bibliotek, gjennom kontakt med eksperter på deres arbeidssted, ved feltarbeider av forskjellig slag (undersøkelser, observasjoner, m.v.) og ved kortere eller lengre ekskursjoner.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.11. Religion og samfunn (T)

Eksempel på det siste kan vere kartlegging av det religiøse livet lokalt, eller spørjeundersøkingar om holdningar til religiøse spørsmål.

ARBEIDSMÅTER

De må tidlig få øving i å planlegge og gjennomføre en oppgave på egen hånd eller i en samarbeidsgruppe.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

En del av arbeidet med fordypningsemnene vil måtte foregå utenfor skolens lokaler, f.eks. i større bibliotek, gjennom kontakt med eksperter på deres arbeidssted, ved feltarbeider av forskjellig slag (undersøkelser, observasjonen, m.v.) og ved kortere eller lengre ekskursjonen.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.3. Arbeidsmåtar

40 elevane i stor grad kan kome fram til forståing og innsikt gjennom sjølvstendig arbeid.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Alternativ 3 skulle også stimulere til nye og friere arbeidsmåter, til aktiv bruk av oppslagsverk og bibliotek, til gruppearbeid osv.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Det mål en bør sikte mot, er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det må legges vekt på evnen til seiv å formulere problemstillinger og til å finne fram pi 1 5 finne fram i, forstå og utnytte forskjellige informasj onskilder.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene bør øves opp til knytning til foredrag og ger. Dette vil komme til ut på ekskursjoner.eller utenfra. å stille spørsmål i tilandre muntlige orienterinnytte når de seinere skal blir orientert av eksperter Gruppearbeid bør etter hvert bli en viktig arbeidsmåte.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Det må legges vekt på evnen til seiv å formulere problemstillinger og til å finne fram til, finne fram i, forstå og utnytte forskjellige informasjonskilder.

Del 3 a › 5. VURDERING

Det må legges vekt på evnen til seiv å formulere problemstillinger og til å finne fram til, finne fram i, forstå og utnytte forskjellige informasjonskilder.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Endelig skal den gi et visst innblikk i hvordan historikere stiller problemer og arbeider med kilder.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

- å gi et inntrykk av hvordan historikere stiller problemer og arbeider med kilder.

5. VURDERING

En må ved vurderingen legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling, på evnen til å analysere og kommentere utlevert materiale og til selv å formulere problemstillinger.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Prosjektarbeidet skal vere eit sjølvstendig arbeid, der elevane formulerer problemstillingar, hentar inn og gjennomarbeider informasjon.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene bør også få oppgåver der de skal stille spørsmål eller foreta kritiske vurderinger på grunnlag av et materiale.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

På begge klassetrinn skal elevene arbeide selvstendig med fordypningsemner valgt innenfor eller utenfor fagplanens emneliste. Til dette arbeid bør det avsettes minimum 30 undervisningstimar hvert år.

Del 3 a › 2. MÅL

… avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av forbud mot nattarbeid for kvinner — En innføring i historieteori — historisk metodelære med trening i analyse av idéhistoriske kilder Arbeidsmessig skal fordypningsemnene utgjøre en tredjedel av kurset.