Undersøkende arbeid og fordypning emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «1. Med leseboka eller annan litteratur¹ til hjelp å finna svar på ymse spørsmål — munnleg eller skriftleg.» | Historiei planen: Heimstadlære | 1954 s. 82 NB |
II. Minstekrav. Einskilde born eller fleire born i lag kan få til oppgåve å gjera åtgåingar om namngjevne ting eller å ta slike ting med seg åt skulen. Borna får sjølve greia ut om det dei har sett eller samla. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1940 s. 70 NB | ||
II. Minstekrav. eks.: 1. Ved hjelp av leseboka i historie eller ei høvelig handbok å finne svar på spørsmål som læreren gir. | Historie | |||
| Alle 44 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære Det kan ein gjere ikkje berre med å øve dei opp til rasjonell arbeidsmåte når dei har for seg lærebøker og annan lesnad, men òg med å la dei få prøve små etterrøkingar og serarbeid på eiga hand. | Historie | 1959 s. 78 NB |
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan Det kan òg vere naturleg å nytte historiske dokument til seroppgåver, t. d. frå klassiske bokverk, bokverk frå mellomalderen, renessansen, syttenhundretalet. | Samfunnsfag | 1959 s. 80 NB | ||
| Alle 20 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.). Men like viktig er det at de venner seg til å stille sentrale spørsmål til fagfolk, at de finner fram til museer og opplysningskontorer, at de får i stand utveksling av materiale med «vennskapsbyer», osv. | Samfunnsfag | s. 176 NB |
X. Prøver og kunnskapskontroll. Det viktigste er ikke verdien av de resultater elevene kan legge fram, men at de kan være med på en undersøking der egne synspunkter og personlige tiltak er avgj ørende for resultatet. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | 1966 s. 161 NB | ||
| Alle 32 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | «Når lesningen skal danne grunnlag for arbeidsoppgaver, bør lærer og elev i størst mulig utstrekning i fellesskap komme fram til de spørsmål og oppgaver som» | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 103 NB |
| Alle 8 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | ARBEIDSMÅTER I arbeidet med orienteringsfaget gjelder det kanskje mer enn i andre fag å legge vekt på — å stimulere elevenes trang til å bruke sine sanser : oppdage, spørre og undre seg, — å bygge på elevenes egne interesser, iakt- takelser, opplevelser, fantasi og erfaringer, — å utvikle gode arbeidsvaner, rasjonelle læringsmetoder og effektiv studieteknikk hos elevene. | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 212 NB |
ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing Når lesinga skal vere grunnlag for arbeidsoppgåver, bør lærar og elev mest mogeleg i fellesskap komme fram til dei spørsmål og oppgåver som ein bør ta opp i samband med eit emne, eit dikt, ein roman e.l. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 107 NB | ||
| Alle 24 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | Del 1 › FORORD › 2. SKOLEN OG SAMFUNNET Elevene kan være med på undersøkelser av sosiale, økonomiske og andre forhold i lokalsamfunnet. | Generell del | 1983 s. 14 NB |
C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn. - å gi et inntrykk av hvordan historikere stiller problemer og arbeider med kilder. | Historie | 1974 s. 112 NB | ||
| Alle 45 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | UTFORSKING AV OMGJEVNADENE Dei må verte vane med å skaffe opplysningar gjennom ekskursjonar, intervju og eksperiment, og dei må få arbeide med opplysningane, tolke dei og finne høvelege måtar å leggje fram resultat på: munnleg, skriftleg, gjennom grafisk framstelling, teikning, dramatisering, utstillingar, modellar o.a. | Samfunnsfag | 1986 s. 198 NB |
DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING Elevane bør få røynsle i å bruke historiske kjelder. | Historie | 1986 s. 215 NB | ||
Mål Forholda må leggjast til rette slik at elevane sjølv kan lære å finne fram til kunnskapar, samtidig som dei og lærer å skaffe seg kunnskapar frå andre. | Historie | 1986 s. 211 NB | ||
| Alle 23 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskaper, samtidig som de også lærer å tilegne seg kunnskaper fra andre. | Samfunnsfag | 1991 s. 230 NB |
| Alle 18 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | INNLEIING På ungdomssteget blir det dessutan stilt krav til å formulere problemstillingar, analysere og tolke ulike kjelder og å forklare og vurdere. | Samfunnsfag | s. 176 NB |
INNLEIING Ein kan ta i bruk historiske kjelder, forteljingar og ulike framstillingar, utvikle og bruke spørjeskjema, intervju, systematiske observasjonar og samle inn materiale. | Samfunnsfag | s. 175 NB | ||
MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750 Undersøkje korleis desse historiske hendingane har inspirert målarkunst, litteratur, arkitektur og musikk. | Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse) | s. 184 NB | ||
| Alle 23 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida | Historie | s. 120 NB |
UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • gjere samfunnsfaglege undersøkingar som krev teljing og rekning, og presentere resultata av undersøkingane | Samfunnsfag | s. 121 NB | ||
Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • planlegge, gjennomføre og presentere en undersøkelse av hvordan barn og unge bruker språk i eget nærmiljø og hvordan språk brukes ulikt av ulike aldersgrupper | Norsk | s. 111 NB | ||
| Alle 78 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kjerneelementer › Utforsking av antikken Kjerneelementet utforsking av antikken handler om antikken som historisk periode og dreier seg om å utforske og reflektere over antikken gjennom bruk av både materielle og skriftlige kilder. | Historie | 2021 s. 2 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske fortiden ved å formulere problemstillinger, finne, vurdere og bruke ulikt materiale og presentere egne slutninger | Historie | s. 8 Udir | ||
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering Elevene viser og utvikler kompetanse når de bruker samfunnsfaglige metoder til å undersøke og vurdere mulige svar på problemstillinger som handler om fortid, nåtid og framtid. | Samfunnsfag | s. 11 Udir | ||
| Alle 90 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 1 sitat
- M87 – samiske planer 14 sitater
- R94 – språklige minoriteter 3 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 5 sitater
- L97 – språklige minoriteter 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 12 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat
- LK06 – samiske planer 34 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 2 sitater
- LK20 – samiske planer 31 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 1 sitat