Tale og presentasjon emne

III. Det mundtlige foredrag.

… vænnes til at gi det mundtlige uttryk for sin tanke en klar og bestemt form. Dette bør alle lærere ha for øie, ikke bare naar elevene redegjør for sin kundskap under den almindelige eksamination; man bør ogsaa gi dem anledning til, hvor det passer, at levere en sammenhængende fremstilling eller en længere tankeutvikling. Elevenes opøvelse i mundtlig bruk av sproget

Barna skal lære: 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig, 2.

1. Taleøvinger.

Samtaler om noe som barna kjenner eller som det er blitt fortalt dem om.

rettledning.

Øvingene blir utvidet litt efter litt og efter en fast plan.

Rettledning heri må gis både under elevenes tale og under deres lesning, idet disse påvirker hinannen gjensidig.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s—r—sj—kj reint.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Elevane får stendig øving i å setja rette namn på ting eller bilete av ting eller dyr.

Klasse III

Resten av eksamenspensumet blir gjennomgått. Ellers bør en få lest noe litteratur utenom pensum. Elevforedrag som i klasse II. Litteraturhistorie blir gjennomgått i sammenheng.

Muntlig og skriftlig øvelse i å bruke morsmålet riktig.

Lesning.

Gruppene må få høve til drøftinger, og til å legge fram resultatene i korte foredrag eller rundebordssamtaler.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig må ha prøvd å lede en diskusjon.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Når klassen i leseboka leser utdrag av en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele verket og orientere om det for klassen.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Kravene til formuleringsevne bør økes, for eksempel i elevforedrag.

LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.0. Generelt om dei tre årsstega

Den språklege delen omfattar systematisk undervisning i å bruke språket munnleg og skriftleg Ein bør freiste å bruke dei tilknytingspunkta som finst mellom dei to bruksområda undervisning i språkkunnskap, der ein arbeider inn viktige grammatiske omgrep, øver inn sentrale formalkunnskapar, får innføring i elementær stilistikk og drøfter aktuelle språkproblem gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i norrønt mål og norske …

C. Arbeidsteknikk .

årskurs: Videreføring av aktivitetene det er naturlig og ønskelig, og fremføring øker. fra 1. og 2. år, så lanpt Kravene til prestasjoner Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling.

I. Munnleg bruk av språket

Eitt mål for den munnlege undervisninga må vere at elevane kan lese tydeleg og riktig, og kan oppfatte og formidle innhaldet i tekstar som dei arbeider med.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

- la elevane bruke språket aktivt, skapande og medvite Munnleg bruk av språket: Undervisninga tek utgangspunkt i talemålet til elevane og skal oppmuntre elevane til å fortelje om det dei ser og opplever i kvardagen, og om tidlegare hendingar.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- framføre ulike typar tekstar, både eigne og andre sine

Kompetansemål › Muntlige tekster

- drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mangfold i naturen

• fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er

Kompetansemål etter 4. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• fortelje frå eigne opplevingar med ulike aktivitetar

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst

De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster.