Tale og presentasjon emne

III. Det mundtlige foredrag.

Men ikke ethvert foredrag bør underkastes de andre elevers kritik, da denne meget ofte har en tendens til at hefte sig ved uvæsentlige ting.

III. Det mundtlige foredrag.

Alle hertil sigtende øvelser bør dog helst sættes i forbindelse med den øvrige norskundervisning, og saavel den mundtlige som den skriftlige del av denne vil kunne gi anledning dertil.

rettledning.

d. De første taleøvingene bør en drive med bare ett eller noen få utsagn.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Frå 5. skuleåret brukar ein dei latinske grammatiske nem ningane. 6. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, utropsteikn, komma i opprekning og der det er tydeleg stans. 6. skuleåret. 1. Taleøvingar: Øving av vanskelegare ord. 2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing. Nye arbeidsoppgåver: Utgreiing av hovudinnhaldet med stutte setningar. Noko dramatisering. Utfyllande lesing: Bøker med meir fagleg innhald i samband med …

11. Minstekrav.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeidsoppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Munnleg forteljing: Borna fortel om ting og hendingar dei har sett eller opplevd eller høyrt om. Dei andre borna rettar eller fyller ut.

V. Plan 2. › Muntlige øvinger.

Det må gis rommelig tid til muntlige øvinger.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig må ha prøvd å lede en diskusjon.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Samtaler om — referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer.

ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det er ikke nok å gi elevene kjennskap til talespråket, de må også oppmuntres til å bruke det.

ARBEIDSMÅTER

Slike øvinger vil kunne foregå både muntlig of skriftlig.

LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

… eller til aktuelle hendingar som dei er opptekne av. Ein kan og få i gang samtale om felles opplevingar ved studium av tekstar, bilete eller direkte åtgåing. Dette kan skje på alle klassesteg. Under samtalen kan læraren merke seg elevinteresser, ordforråd, røystbruk, artikulasjonsevne og eventuelle talefeil. Elevane bør etter kvart få trening i å stå fram for grupper eller for …

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dei elevane som ynskjer det, bør fa bruke hugselapp med stikkord.

2. MÅL › 1. Norsk munnleg og skriftleg

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Slike munnlege aktivitetar vil ein måtte bruke på alle årsstega.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Diskusjon (med og utan førebudde innlegg)

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Muntlig bruk av språket: Undervisningen tar utgangspunkt i talemålet til elevene og skal oppmuntre elevene til å fortelle om det de ser og opplever i hverdagen, og om tidligere hendelser.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

— Mer vekt på formelle trekk ved møteledelse, debatt, foredrag, taler, framlegging av referat.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Mål 1 Munnleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke talespråket i ulike situasjonar og kunne avpasse innhald og språkbruk etter situasjonen. Elevane skal vidareutvikle kunnskap og dugleik frå modul 1 Hovudmoment Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper møteleiing presentasjon instruksjon enkle foredrag -intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov

Kompetansemål › Muntlige tekster

- presentere norskfaglige emner med evne til å problematisere det framlagte stoffet

LÆREPLAN I NORSK TEGNSPRÅK

Vgl-Vg3 Muntlig samhandling Tegnspråktekster Språk og kultur Muntlig samhandling Hovedområdet muntlig samhandling dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte aktivt til, produsere og utforske tegnspråklige ytringer i en samhandlingssituasjon.

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• kommunisere klart og forståelig muntlig og skriftlig i yrkesrelevante sjangre