Tale og presentasjon emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Gymnasiet (1911) | I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal I begge tilfælde maa man søke at opnaa at elevene vinder en personlig tilegnelse, en sikker forstaaelse og en viss selvstændighet i evnen til at redegjøre for det tankeindhold et læsestykke eller et digt rummer. | Norsk | s. 58 NB |
| Alle 18 sitater | ||||
| 1921 | Treårig middelskole (1921) | «»At elevene har gjennemgått og kan oversette og forklare et litet utvalg lesestykker, kan oplese og oversette forhen uleste stykker, som kun inneholder de almindeligst» | Samfunnsfag | s. 4 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. › Rettleiing. Det fortel og om seg sjølv i teikning, i rytmiske rørsler i musikk, i dramatisering, i forteljing. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | s. 68 NB |
II. Minstekrav. Saman med teikninga høyrer det som barnet fortel, til dei naturlege meld-ingsmiddel dei fyrste skuledagane og skulevekene. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1947 s. 68 NB | ||
111. Rettleiing. Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, blir snart til «stilar» som blir det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære | 1964 s. 66 NB | ||
| Alle 309 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR Disse formene for aktivitet fortsetter i samme spor som før; en stiller stadig større krav til fullstendig og korrekt språklig form, fri framføring og grei opptreden. | NorskKursplaner 8.–9. klasse · 9- SKOLEÅR | 1966 s. 77 NB |
V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning. Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om f. eks. ungdomsproblemer eller yrkesvalg. | Norsk | s. 79 NB | ||
«hver elev skal redegjøre for det han har lest og svare på spørsmål fra klassen.» | Norsk | 1964 s. 23 NB | ||
| Alle 116 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket En tydelig uttale og trening i å lytte til språklydene danner derfor et godt grunnlag for innøving av rettskrivning. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 104 NB |
ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket Læreren må være varsom med å bryte inn, men han må holde øye med elevene og prøve å få alle plassert slik at de får lyst til å ta del i samtalen. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 99 NB | ||
| Alle 97 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Ved enkelte anledninger kan de holde foredrag i klassen, dramatisere stoff de har lest, lage spesielle programmer i forbindelse med det o.l.» | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 106 NB |
ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket Somme elevar vil velje rørsleuttrykk, men ordet kan komme naturleg med under desse improvisasjonane og. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 103 NB | ||
ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket Læraren må vere varsam med å bryte inn, men han må halde auge med elevane og prøve å få alle plasserte slik at dei får lyst «til å ta del i samtalen. | Norski planen: Norsk m/skriftforming | s. 103 NB | ||
| Alle 133 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL - utvide sitt norske ordforråd, skaffe seg kunnskap i norsk språklære og gjennom muntlige og skriftlige øvinger lære seg særtrekk i norsk uttrykksmåte og setningsbygning | Norsk | 1992 s. 34 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt - å få ei gruppe elevar eller klassen til å planleggje og gjennomføre større tilskipingar, som t.d. større møte og opplegg for ordskifte | Norsk | 1992 s. 334 NB | ||
5. VURDERING Når ein vurderer, skal ein ta omsyn til det eventuelle ekstra arbeidet som eleven har gjort i faget, t.d. foredrag eller utgreiing. | Norsk | 1985 s. 72 NB | ||
| Alle 374 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse Arbeide med og gjere greie for resultat og opplevingar: Fortelje, dramatisere, teikne. Lage enkel grafisk framstelling, plansjar, modellar og andre produkt. Lage utstillingar på skolen. | Samfunnsfag | 1986 s. 198 NB |
KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler Elevene må få arbeide med stoff på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og noterer, og gjennom foredrag og dramatisering. | Samfunnsfag | 1986 s. 211 NB | ||
| Alle 74 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovudmoment 2.1 Felles mål for modul 1 og 2 Elevane skal kunne uttrykkje seg klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i kjenne og kunne nytte fagtermar frå yrkesområdet sitt i sakprosatekstar ha kunnskap om grammatikk og vanlege stilistiske verkemiddel og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med … | Norsk | s. 6 NB |
| Alle 70 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Kompetansemål etter Vg3 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • uttrykke seg skriftlig og muntlig på en variert og situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon og sammenheng | Andre fag | s. 229 NB |
Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Det skjer gjennom lytting, lesing, skriving, forberedt muntlig produksjon og spontan muntlig samhandling og også ved bruk av hensiktsmessige kommunikasj onsstrategier. | Andre fag | s. 222 NB | ||
Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • gjennomføre arbeidet med en selwalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne | Norsk | s. 51 NB | ||
| Alle 218 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter i geografi innebærer å presentere eget arbeid med geografiske temaer og å kunne forklare og drøfte problemstillinger ved å argumentere, lytte og gi respons. | Samfunnsfag | s. 3 Udir |
Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Standpunktvurdering Karakteren skal settes basert på den kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig, og kompetansen eleven har vist i skriftlige elevtekster i ulike sjangre og for ulike formål på hovedmål. | Norsk | 2026 s. 12 Udir | ||
| Alle 85 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 19 sitater
- M87 – samiske planer 1 sitat
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 3 sitater
- R94 – språklige minoriteter 4 sitater
- R94 – samiske planer 54 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 18 sitater
- L97 – språklige minoriteter 6 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 32 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 41 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 10 sitater
- LK06 – samiske planer 71 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 11 sitater
- LK20 – samiske planer 26 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 19 sitater
- LK20 – voksne 7 sitater
- R76 – samiske planer 9 sitater