Tale og presentasjon emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Arbeidet med de norske udarbeidelser vil i høi grad lettes, naar eleverne vænnes til at give det mundtlige udtryk for sin tanke en klar og i ri form.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Og så må dei uttala sikkert dei ljoddelar som ordet er bygt opp av, uttala godt det einskilde ordet, ha jamn lesing og god lesesfart.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

5. Eksaminanden skal kunne legge fram særarbeid fra skoleåret dersom han ønsker det.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Her må det samarbeides med norsk-læreren om møteteknikk og muntlig framføring.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

— Kritisk vurdering av avisartikler, den kulørte presse, propaganda, reklame og film bør gå inn som et ledd i de frie muntlige øvingene.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane må arbeide med stoffet på ulike måtar, i arbeidsbøker, gjennom foredrag og dramatisering.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan komme heile klassen til gode at elevane vel ulik litteratur. Når det høver, kan dei halde foredrag i klassen, dramatisere stoff dei har lese, lage spesielle program i samband med det 0.1.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Når det høver, kan dei halde foredrag i klassen, dramatisere stoff dei har lese, lage spesielle program i samband med det 0.1.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar, dramatisering og rollespel.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane kan også presentere sine skriftlege oppgåver i klassen, og bør også kunne hente stoff til samtalar frå andre fag.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Stoff til skriftlig og muntlig språktrening bør i størst mulig utstrekning hentes fra elevenes yrkestilknytning, og arbeidsoppgavene må få et slikt innhold at elevene opplever arbeidet med dem som en nødvendig del av sin yrkesforberedelse.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Samtale, fortelje, spørje seg fram, svare for seg, fabulere, greie ut om saklege tilhøve.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Andre muntlige genrer: Elevene bør få arbeide med ulike formelle muntlige aktiviteter som intervju, referat, møteledelse, diskusjon og foredrag.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Elevene lærer språk og lærer om språk ved å ta del i varierte språkaktiviteter, muntlige og skriftlige, formelle og uformelle, litterære og hverdagslige.

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og å kunne tale.

Kompetansemål etter Vg2 - studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• uttrykke seg skriftlig og muntlig på en situasjonstilpasset måte, med flyt, presisjon og sammenheng

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Underveisvurdering

Videre skal læreren legge til rette for at elevene utvikler kompetanse gjennom praktisk arbeid, samtaler og meningsutvekslinger.

Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Det innebærer også å bruke fagspråk i drøfting og refleksjon over økonomiske sammenhenger og problemstillinger og tilpasse muntlig tekst til mottaker og formål.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Underveisvurdering

og for ulike formål. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i arbeid med å utforske og reflektere over språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster.