Læreplanatlas

Grammatikk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

Grammatik: Det, som er lært efter lærebogen i 1ste klasse, holdes vedlige, og det væsentligste af sætningslæren læses i sammenhæng og repeteres.

Norsks. 45 NB
Alle 11 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

Norsk1957 s. 55 NB
«Å kunne føre substantivet tilbake til ubestemt og bestemt form entall ved hjelp av den ubestemte og bestemte artikkel.»
Norsks. 59 NB

II. Minstekrav.

2 4. Grammatikk. Når borna sluttar 7. skuleåret, skal dei kjenna (70 —75): a) ordklassene med bøyingsformene. Tider av verbet: aktiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum, futurum. passiv: presens, perfektum, imperfektum, pluskvamper- fektum. b) setningsledene — subjekt, predikat, objekt, komplement, omsynsled.

Norsk1940 s. 50 NB
Alle 354 sitater
1947Framhaldsskolens plan (1947)

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Med sikte på rett målføring øver en inn grammatikk gjennom skriftlig og muntlig analyse i tilknytting til ei kort lærebok, gjerne den som elevene har nytta i folkeskolen.

Norsks. 25 NB
Alle 2 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Arbeidet med grammatikken fortsetter i samarbeid med språklæreren, og ortografi og tegnsetting øves inn under arbeidet med de skriftlige oppgavene og ved øvinger som samler seg om visse ortografiske fenomener.

Norsks. 80 NB
Alle 56 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Øving i ortografi og teiknsetjing Gjennomgåing og øving av ordklassar og setningslære Arbeid med orddanning, framandord og lånord Skjerping av sansen for ordvalørar

Norsk1992 s. 19 NB

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Grundig innøving av formverk og setningslære. Behandling av og øving i språktrekka skjer no meir ved skriftlege oppgåver som lét detaljar gå inn som eit leidd i heilskapen. Lengre og meir krevjande oppgåver enn på det 1. årssteget. Vanskegraden aukar jamt.

Norsk1992 s. 22 NB
Alle 117 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne stilistiske omgrep som er nødvendige i tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap …

Norsks. 14 NB
Alle 19 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Kompetansemål etter Vg2 - yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk

Norsks. 49 NB
Alle 45 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner